Herold

Ordet «storkommune» kan være både en spennende tanke og et fælt skjellsord, avhengig av hvem du spør. Det er liten tvil om at saken om en mulig storkommune bestående av Vestre Toten, Østre Toten og Gjøvik er det viktigste veivalget i vår region på veldig lenge. Kanskje må vi faktisk helt tilbake til kommunereformen i 1964 da blant annet dagens Gjøvik kommune ble nettopp Gjøvik.

Det var nok mange i Vardal, Biri og Snertingdal som også var litt lunkne til den da nye kommunen. Sett med etterpåklokskapens blankpussede briller må man kunne si at det gikk ganske bra.

Dette var et av mange poeng som kom opp på Gjøvik Arbeiderpartis medlemsmøte 26. november. La det være sagt med en gang: Vi er glade for at medlemmene i Gjøvik Ap valgte å støtte den videre prosessen om å utrede en mulig storkommune.

Forfatterne av dette innlegget er for en storkommune, og har samtidig respekt for at mange er skeptiske til og motstander av dette. Vi må ha gode diskusjoner. Man kommer ikke så langt med bastante synspunkter i denne saken.

Dette innlegget er skrevet for vår egen regning, men med et naturlig utgangspunkt i vårt politiske engasjement. Hvis vi skal ønske oss noe, er det enda mer engasjement rundt denne saken.

Ifølge OA har kun én prosent av Vestre Toten, Østre Toten og Gjøviks innbyggere valgt å si sin mening om kommunesammenslåing. Etter hva vi forstår har heller ikke svarprosenten blant kommuneansatte vært så mye å skryte av.

Kanskje er det sånn at folk forventer at politikerne tar disse avgjørelsene, er det en frykt for framtida eller et tegn på likegyldighet? Det er vanskelig å si.

Du skal lete langt inn i de innerste krokene i kommunaldepartementet for å finne en helfrelst byråkrat som tror at storkommuner løser alle problemer. Det gjør det jo ikke, men det kan gi oss bedre muligheter og verktøy. Hovedspørsmålet er: Hvordan forbereder vi best mulig på framtida?

Eller for å si det på en annen måte, og stjele et poeng fra en partikamerat, er vi sikre på at den strukturen som ble vedtatt for 60 år siden fortsatt er den beste? Svaret er nei, blant annet fordi at den strukturen også har endret seg.

Kommunene i Gjøvikregionen samarbeider heldigvis om mye mer nå. Arbeidsmarkedet har endret seg, og omstendighetene rundt oss endrer seg hele tiden. Det er alvor. Beredskap er bare et tema der Gjøvik- og Toten-kommunene samarbeider tett om. Vi trenger tilflytning for å blant annet ha nok folk i helse og omsorg.

Nå skal kommunepolitikerne ta stilling til om det er grunnlag for å gå i forhandlinger. Vi håper dette steget gjør at enda flere engasjerer seg, og bidrar til en balansert debatt. Det har blant annet oppstått en motstandsgruppe i sosiale medier, med utgangspunkt i Vestre Toten. La oss håpe slike grupper ikke kun blir et ekkokammer.

Det er jo selvfølgelig helt legitimt å være motstander av en storkommune, men vi håper at initiativtakerne til denne aksjonen også vil slippe til innlegg som er positive og nysgjerrige. Samtidig er det viktig å tydelig få fram hva en storkommune faktisk vil løse. Her er det et forbedringspotensial i kommunikasjonsarbeidet fra de tre kommunene.

Med alle utfordringer kommunesektoren står overfor de neste årene og tiårene, har vi ikke råd til å tenke i fem- eller tiårsperspektiver. Vi må ta valg der vi ser utover vår egen levetid, og rigge vår region på best mulig måte. Det er ikke slik at en storkommune løser alt, men det er det beste alternativet vi har. Vi må gjøre det selv før omstendighetene tvinger oss til det, og vi må gjøre det med et positivt fortegn.

Ja til Toten kommune, og Gjøvik by. Ja til et nytt kraftsenter i Innlandet med framoverlent industri, næringsliv og reiseliv. Ja til å ta vanskelige valg for å tørre å lykkes. Ja til et signal som gir Toten (og Gjøvik) positivitet og engasjement som gjør at unge mennesker med viktig kompetanse vil leve sine liv her. Ja til å bo og leve gode liv på Eina, Lena, Biri, Raufoss og Bybrua i Toten kommune.