Herold

Mia Heimdal (39) er grunnen til at kollegaen hennes er i live i dag. Nå hedres hun for innsatsen som reddet livet til Ingunn Bjornsdottir.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

(Romerikes Blad): Det skulle være et helt vanlig møte en fredag ettermiddag.

En student hadde bedt om en samtale etter å ha strøket på en eksamen for andre gang. Førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo, Ingunn Björnsdottir hadde bedt universitetslektor Mia Heimdal om å være til stede.

Det var satt av en konkret tidsramme. De hadde til og med avtalt at en tredje kollega skulle banke på døra dersom møtet dro ut. Dette fordi Bjornsdottir tidligere hadde opplevd at studenten kunne være vanskelig å få ut av rommet.

– I starten var det ikke noe som tydet på at noe skulle skje, forteller Heimdal.

Studenten satt lenge stille. Leste gjennom begrunnelsen han hadde fått.

– Jeg følte ikke jeg nådde helt inn. Det var som å snakke med en vegg. Og han holdt blikket fast på Ingunn.

Da Bjornsdottir forsøkte å avslutte møtet og reiste seg, endret situasjonen seg brått.

Studenten trakk frem en biffkniv fra sekken.

– Skal han spise nå tenkte jeg. Så rart, sier Heimdal.

To flydd til sykehus etter voldshendelse

Stikk etter stikk

Bjornsdottir førte pekefingeren sin tvers over halsen, da hun skulle vise hvordan kniven skar over strupen hennes i retten.

Hun hadde blitt dratt ned på gulvet og knivstukket totalt 21 ganger. I armene, i magen og på beinet.

– Det var bare stikk etter stikk. Jeg var sikker på at jeg ikke kom til å overleve, forteller hun.

At angrepet ikke fikk fatale følger, er takket være kollega Heimdal.

Hun hoppet opp på ryggen til studenten i håp om å dra han ned på gulvet. I stedet ble hun hengende i lufta. Da hun innså at det ikke gikk å legge han i bakken, grep hun tak i hånden som holdt kniven. Dette imens studenten begynte å stikke Bjornsdottir i buken.

Hun dro i armen hans og be han om å stoppe. Bjornsdottir kjempet for livet. På et tidspunkt lå Heimdal i skje bak studenten.

I basketaket fikk Heimdal et dypt kutt i sin venstre hånd.

– Jeg rakk aldri å ta et valg om jeg skulle gripe inn eller ikke. Det var en umiddelbar reaksjon. Kroppen satte i gang, og hodet koblet seg på etter hvert, beskriver Heimdal.

Føltes som en evighet

Det som føltes ut som en evighet for de to kvinnene, var i realiteten et par minutter.

Kollegaen som skulle banke på døra, kom så inn i rommet og grep tak i studenten. Også en mannlig ansatt grep inn etter å ha hørt skrikene.

Frank (54) reagerer: – Det norske folk blir rundstjålet

– Da det hele var over, husker jeg særlig én ting om hvordan han oppførte seg etter at han nesten hadde tatt livet av Ingunn. Han var så rolig. Vasket blodet av hendene sine og skrollet på telefonen, forteller Heimdal.

– Jeg husker han sa at han ikke likte lukten av blod, tilføyer Bjornsdottir.

Politiet og ambulansen var raskt på plass og Bjornsdottir fikk kyndig førstehjelp. Hun ble fraktet til sykehus, og Heimdal til legevakten med lettere skader.

På vei til legevakta fikk hun beskjed fra ambulansepersonellet om at Bjornsdotter var stabil. Det var også først da det gikk opp for Heimdal hva som nettopp hadde skjedd.

– Synes det er litt kleint

1. april vil Heimdal overrekkes Canregies heltefonds gullmedalje for innsatsen som reddet kollegaens liv.

På spørsmål om hvordan det føles å bli kalt en helt, svarer Heimdal følgende:

– Jeg synes nesten det er litt kleint. Jeg blir litt brydd fordi det blir mye fokus på meg. Samtidig er det selvfølgelig utrolig stas.

Bjornsdottir, som ble værende på Island etter hendelsen, reiser til Norge i april for å få med seg overrekkelsen.

– Jeg er dypt takknemlig for at Mia satte sitt eget liv i fare for å redde meg. Det er en heltegjerning som skal feires.

Etter hendelsen måtte begge gjennom en omfattende rettsprosess som strakte seg over to år.

Båndet mellom dem ble tettere, og de ser på hverandre som familie.

Dømt til forvaring

Musikk har hjulpet

Heimdal opplevde stor fremgang da hun fikk EMDR-behandling via NAV.

– Det er en metode hvor man gjennom lyssignaler hjelper hjernen å bearbeide traumer. Jeg trodde ikke noe særlig på det i begynnelsen, men opplevde at det virkelig fungerte.

I begynnelsen var det vanskelig for Heimdal å være ute blant fremmede folk.

– Når jeg tok bussen satt jeg meg alltid bakerst for å ha full oversikt. Jeg følte jeg måtte passe på.

Å høre på musikk har vært til stor hjelp.

– Å sette i øreproppene har vært en slags distraksjon.

Hendelsen har naturlig nok satt spor, og endret hvordan Heimdal ser på livet.

– Jeg tar ikke ting like tungt som før, og jeg setter større pris på de rundt meg.

I dag har hun det godt, med sin samboer og deres to katter i boligen i Aurskog-Høland.

Reels i sak