Herold

Når Fornybar Norge lanserer et naturkompass som skal vise veien i nedbyggingen av vår natur, er det verdt å stoppe opp litt.

Lederen for Fornybar Norge uttaler i et intervju til NRK følgende:

«Natur har ein unik eigenverdi som blir opplevd ulikt frå person til person. Men enkelte sider ved naturen kan målast: om det er ei karbonrik myr, ein gammalskog eller trua artar. Dette er eit viktig kunnskapsgrunnlag som kjem i tillegg til eigenverdien. Problemet i dag er ofte at desse naturverdiane ikkje blir tatt med i vurderinga i det heile.»

Dette medfører ikke riktighet. Det er nettopp disse naturverdiene som både skal og blir tatt med i vurderingene når kommunene skal vurdere initiativet. Dette er allerede en vesentlig del av det lovpålagte kunnskapsgrunnlaget kommunene er pålagt å innhente etter PBL. Det er de mer subjektive verdiene som oftest utelates – de som handler om opplevelse, landskap, stillhet, tilhørighet og kulturell betydning. Verdier som sjelden, om noen gang, blir en reell del av beslutningsgrunnlaget.

Så hva er da egentlig funksjonen til dette såkalte kompasset?

Er det å vurdere naturen etter et poeng-system, der ulike deler av naturen gis poeng etter hvor verdifull den vurderes å være?

Eller er det hva som ikke gis poeng som her er selve poenget.

Ved å bestemme hva som skal måles, definerer man samtidig hva som ikke skal måles – og dermed hva som ikke tillegges verdi.

Men det høres jo flott ut. Som et ærlig forsøk på å ivareta naturen.

Problemet er at utbygging av vindkraft i praksis nesten alltid er i konflikt med naturen. På grunn av Norges klima og topografi legges slike anlegg langt fra folk, gjerne på fjelltopper eller høydedrag – steder der det av åpenbare grunner bor få mennesker, og som nettopp derfor ofte består av urørt natur.

Dette kan derfor vanskelig forstås som noe annet enn et forsøk på å eliminere store deler av argumentasjonen mot vindkraft.

For det er nettopp disse verdiene – de som forsøkes fjernet fra debatten – som er de viktigste for folk flest.

Dette er verdier folk kjenner på kroppen. De er en del av mange menneskers identitet og følelse av tilhørighet. Fjerner vi dette fra debatten, blir den svært smal og vil sannsynligvis skape ytterligere konflikter i kommunene – langt utover det vi i dag ser.

Dessverre er det nettopp denne formen for premissforming vi ser fra Fornybar Norge i stadig større grad. Det er nok ikke så underlig. For når man i så stor grad er i utakt med majoriteten av Norges befolkning, blir det nærliggende å forsøke å fjerne den sterkeste motstanden – den som kommer fra folk flest.

For et kompass forteller deg ikke hvor du skal. Den bare hjelper deg til å komme dit du vil.