Herold

I dette rommet møter Marte Herrebrøden (45) unge autister som reagerer på lyder. Dette er et område det har vært forsket lite på tidligere.

(Østfold rundt/ Halden Arbeiderblad:)Haldenseren startet på sin doktoravhandling i august 2023 og planlegger å levere i august i år. Hun skal fortsette forskningen etter dette. Målet er å bidra til økt kunnskap om hvordan skoler kan skape bedre læringsmiljøer for autistiske elever.

Prosjektet handler om autistiske elever som er sensitive for lyd, og hvordan støyreduserende hodetelefoner kan benyttes i skolesammenheng.

Høyskolen

Marte Herrebrøden har tidligere jobbet som spesialist i klinisk pedagogikk hos Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Gjennom arbeidet i BUP møtte Marte mange barn og unge som strever på ulike områder i livet. Marte har jobbet mye med utredning og behandling av ulike nevroutviklingstilstander.

Interessen for dette forskningsområdet vokste videre fram i det sterke autismeforskningsmiljøet ved Høgskolen i Østfold, ledet av professor Anders Nordahl-Hansen.

I samarbeid med førsteamanuensis Georgios Marentakis fra institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon, ble prosjektet forankret i det tverrfaglige PhD-programmet «Digitalisation and Society».

Deler av prosjektet gjennomføres også i samarbeid med Sykehuset Østfold, avdeling BUP Halden.

Labstudio

Inne i Høyskolen på Remmen i Halden er det laget et kunstig klasseromsmiljø der labstudiet tilknyttet doktorgradendet gjennomføres. Til dette prosjektet rekrutteres det fortsatt deltakere, autistiske elever mellom 10 -16 år som synes lyd kan være forstyrrende. De som ønsker å være med belønnes med 500 kroner og noen effekter.

Selve gjennomføringen foregår ved at det avspilles typiske klasseromslyder mens eleven jobber med oppgaver, enten med eller uten bruk av hodetelefoner.

Brukes mye

Herrebrøden forteller at de måler stressnivået mens de unge jobber. Hensikten er å se om bruk av hodetelefoner kan ha betydning for stressnivået og hvordan de gjør det på de ulike oppgavene. Ofte kan lyd påvirke, noe som kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg.

– Det er en økende bruk av støydempende hodetelefoner i skolene uten at vi helt kjenner til konsekvensene. For mange kan dette være et nyttig hjelpemiddel i skolesammenheng, men vi må også ha bevissthet om bruken, slik at det ikke blir en hvilepute. Vi undersøker også ansatte i skole og PPT sine erfaringer med bruk og ser at det er utbredt, sier hun og trekker fram noe positivt som at hodetelefonene kan senke stressnivået og gi overskudd samt delta mer sosialt og faglig.

Men, de ser også negative sider ved mye bruk. Det kan føre til at du blir mer sensitiv for støy.

– Jeg ønsker å få opp bevisstheten rundt bruken, at den må tilpasses individuelle behov samtidig som det må være fokus på hva man kan gjøre i miljøet rundt eleven. Det finnes mange støyreduserende tiltak som ikke nødvendigvis involverer bruk av hodetelefoner.

Heier på mangfoldet

45-åringen har et mål om at autistiske personer skal ha sin naturlige plass i samfunnet som alle andre mennesker.

– At vi både skole og i samfunnet generelt må bli flinkere til å romme mangfoldet og at vi kanskje kan bevege oss fra et individfokus til et sterkere fellesskap. Der ulike typer utfordringer i større grad vekker et felles ansvar for å identifisere og bryte ned barrierer som samfunnet selv har skapt.

– Hvor tidlig skjønte du at du skulle jobbe med mennesker her i livet?

– Jeg har alltid vært interessert i psykologifeltet. Jeg begynte på det rett etter videregående og veien har blitt litt til underveis. Jeg er interessert i hvordan mennesker fungerer, svarer Marte.

Hun er fornøyd med valget sitt, og forskeren er ikke av typen som bekymrer seg.

– Jeg tenker heller at ting kommer til å ordne seg, og det gjør det jo ofte.

FAKTA