Herold

Ensomhet er ikke bare et juleproblem. For noen er påsken den tyngste høytiden i året.

Vi snakker mye om ensomhet i julen. Avisene er fulle av saker om mennesker som gruer seg til julemiddagen de ikke er invitert til. Organisasjoner samler inn penger, frivillige holder åpent, det er gjestebud og julekonserter. Politikere snakker varmt om fellesskap og kommunen lager oversikt over åpne tilbud og matutdelinger.

Advarer om påsken i Kristiansand: – Stille som i graven

Det er som om hele samfunnet har blitt enige om at julen er ensomhetens høytid. Det deles raust ut midler til organisasjoner fra stiftelser, departementer og banker.

A-larm holder åpent og vi vet hvor mye det betyr for våre ansatte, frivillige, brukere og pårørende at det er tilbud som er åpne på helligdager og i ferier. Vi har søkt om midler til påskeåpent med påskemiddager men fått avslag på samtlige søknader, også fra utlysninger som ga midler til juleaktiviteter.

– Det ville ikke gått uten dem

Påsken er en merkelig høytid i Norge. Den er ikke fylt med familie for alle, ikke fylt med kirke for alle, ikke fylt med hytter for alle. Den er fylt med mange stengte dører. Stengte tilbud. Stengte kontorer. Stengte møteplasser. Og for mange: stengte liv.

For de som allerede lever på utsiden – de som er alene, sliter psykisk, er i sorg, er rusavhengige, er pårørende, er i tilfriskning, er fattige, eller bare ikke har noen å dra til – er påsken ikke Kvikklunsj og solbriller. Den er fire til ti dager med stillhet og ensomhet. Når hverdagen forsvinner, forsvinner også struktur, rutiner og de små møtene med mennesker som holder livet litt på plass. Det paradoksale er at mange frivillige tilbud stenger nettopp da, og nettopp i den tiden hvor det for mange er de vanskeligste dagene i året.

Forteller om selvmordsforsøk og dype kriser i ny bok

Alle tilbudene som organisasjonene gir, og som melder om tusenvis av besøkende i året og har en mengde med frivillige – hvor er de i påsken?

Flere organisasjoner har frivillige som er i beredskap på fjellet og gjør en kjempeinnsats, men hva med psykisk beredskap i byen?

Vi har klart å forstå dette i julen. Hvorfor klarer vi det ikke i påsken?

Tomrommet er stort. Men de har hverandre

Ensomhet følger ikke kalenderen vår. Psykiske kriser tar ikke ferie. Rusmiddelavhengighet tar ikke påskeferie og de pårørende er like slitne. Selvmordstanker tar ikke fri fordi det er røde dager på kalenderen. Overdosefaren er ikke redusert og det skjer ikke mindre kriminalitet.

Det burde være motsatt. Det burde være slik at når Norge stenger, åpner vi flere dører – ikke færre. Påsken burde være tiden hvor kommuner, frivillighet og organisasjoner samarbeider om åpne møteplasser, varme måltider, aktiviteter uten krav, steder å være uten å måtte forklare hvorfor.

Ensomhet er ikke bare et juleproblem. For noen er påsken den tyngste høytiden i året.

Vi kan bedre enn dette.

Med ønske om en god påske – det er snart jul igjen.