Herold

I lokaldemokratiet er åpenhet grunnmuren – og ikke en bonus som av og til blir løftet opp. Så hvorfor oppleves det da av flere av innbyggerne at det blir vanskeligere å få innsyn i saker som angår oss alle?

Dette er alvorlig for demokratiet.

I hele Norge har vi Offentlighetslova, som fastslår at forvaltningen skal være åpen og gjennomsiktlig. Det betyr at hver enkelt av oss innbyggere har rett til å vite hva kommunen gjør, hvordan beslutningene taes og hva som er bakgrunnen for de beslutninger som blir gjort.

Denne retten er ikke en pynterett, den er til for å sikre tillit, kontroll og demokrati.

Likevel servi eksempler på at innsyn blir avslått, forsinket eller vanskeliggjort. Det kan være henvisninger til andre interne dokumenter, taushetsplikt, eller andre uklare begrunnelser.

Visst finnesdet legitime unntak – men de skal være nettopp det: Unntaket og ikke regelen.

Når kommunen velger å lukke seg, så svekkes tilliten mellom innbyggere og politikere. Det skaper avstand der det hadde være naturlig med dialog. Likevel så reiser det ett viktig spørsmål: hva er det vi ikke skal se?

Åpenhet handler ikke utelukkende om juss. Det handler om holdninger. En kommune som som ønsker tillit må og tåle innsyn. Å praktisere meroffentlighet, være raus med delinger av informasjon, møte innbyggerne med respekt og ikke motstand.

Vi trenger mer åpenhet, og vi trenger ett åpent lokaldemokrati som bygges for åpne dører. Åpenhet skaper tillit. Lukkethet skaper mistillit. Hva velger vi?