Herold

Krimforfatteren fra Ytre Enebakk er ute med Skalpjegeren - hans tredje roman med Kripos-etterforskerne Sommer og Ness i hovedrollene.

Nylig kom Gard Sveens (57) bok Skalpjegeren ut for salg. Den er krimforfatteren fra Ytre Enebakk sin niende bok i sjangeren, hans ellevte i alt og den tredje der Kripos-etterforskerne Ulf Sommer og Agnete Ness prøver å løse en mordgåte. Eller mordgåter? I Rød skygge i 2025 var Lasse Høyem medforfatter. Skalpjegeren er gitt ut på Cappelen Damm forlag.

Vi skriver 25. mars og møter Sveen fire dager etter Krimfestivalen 2026, der han deltok. Tre dager der de største forlagene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug deler på ulike arrangementer, presentasjoner og boksnakk hver sin dag.

– Det var veldig bra. Dette er en ensom jobb, så det er alltid morsomt og inspirerende å møte kolleger og publikum og lesere, sier han.

Tilbake i toppen: – Bekmørk og intens triumf

Et aldri glemt drap

Etter 13 år som forfatter har Sveen en stor produksjon å se tilbake på. Ni krimromaner, en krimhistorie i novellesamlingen Dødelig dose, pluss dokumentarboken Spioner i krig fra 2022, som han brukte lang tid på.

– Det er fint mulig å skrive en krim i året. Men det skal være en viss kvalitet også, sier Sveen

– Tittelen Skalpjegeren vekker fort interesse?

– Det sier jo nesten hvilken sjanger vi er i. En bokblogger skrev at den er makaber og fengende.

Dermed er vi over på hva hans nyeste bok handler om.

– Dette er en gammel sak fra 2013. Nåtid i boka er 2022–23. Ulf Sommer var kriminalsjef på Elverum i sin tid. Dette var en drapssak på en ung sykepleierstudent i Elverum som aldri ble løst. Som han aldri har klart å glemme. Når vi er i nåtid i handlingen blir han kontaktet av en krimforfatter som han egentlig ikke er så veldig begeistret for, Jan Inge Farstad, som driver sin egen podkast. Og de siste ukene har den podkasten handlet om dette Linda-drapet for snart ti år siden. Så sitter Ulf en fredagskveld hjemme sammen med Agnete Ness når telefonen ringer, og det er Farstad som ringer til Ulf og sier at han har fått en melding fra en person som kaller seg Fiona Macleod, åpenbart et pseudonym, som skrev at «du tror du vet alt, men jeg skal fortelle deg en ting du ikke vet, at Linda var skalpert», forteller han.

– Ulf vet jo det, men veldig få mennesker vet at denne stakkars jenta faktisk ble skalpert. Bare noen få politifolk, kanskje en og annen journalist, og morderen. Da begynner man å lure på om Farstad står i kontakt med morderen, eller om Farstad kan ha iscenesatt hele greia selv, røper Sveen.

– Det er der det ligger. Så er det krim, og da går det ikke så lang tid før hva da skjer? Enda flere blir drept. På samme måte. Da er vi i gang. Da jakter vi på Skalpjegeren.

Det måtte bli den tittelen.

Ingen av Sveens bøker er fortsettelser av den forrige. Men har du lest Messe for en morder vil du finne i alle fall én løs tråd som ikke ble nøstet helt opp der, og blir det i Skalpjegeren.

– Men den er helt selvstendig. Det du trenger å vite blir forklart.

Ingen snarveier

– Har du gjort mye research til Skalpjegeren?

– En del. Men det er jo krim. så vi snakker ikke research på nivå med sakprosa. Men du må jo sjekke det ene og det andre, selvfølgelig. Å være krimforfatter i en moderne, teknologisk tidsalder kan jo være krevende. Det var lettere før, med hvem som hadde ringt til hvem og sånn.

– Med flere bøker i bagasjen – har du mer å spille på?

– Det blir lettere og lettere å skrive en bok, men man møter alltid de samme problemene, møter deg sjøl i døra, når man skriver en bok. Det finnes ingen snarveier. Det er sånn at hvis ting har gått litt for lett, da var du ikke ferdig. Hvis det kjennes som en drøm, da var det bare en drøm.

– Bra med litt motstand underveis?

– Ja, må ha motstand. Og det er fint mulig å gjøre de samme feilene igjen og igjen selv om man har holdt på med dette i over ti år, sier han.

Må surre litt

– Har du opplevd at det har stoppet helt opp?

– Nei, det har aldri skjedd. Snarere tvert imot, at det kanskje blir litt mye av det gode. Men man er jo den man er. Det er hundre måter å skrive en bok på.

– Når du er kommet et godt stykke ut i et prosjekt – da er du vel ordentlig i gang?

– Da er du godt i gang. Du kommer til et punkt hvor du skjønner at dette blir bok. Men du må jo frem dit. Med erfaring skjønner man at dette kommer til å gå. Men når man er helt fersk så skjønner man ikke helt hva man driver med. og da kan alt virke veldig kaotisk.

– Er du så erfaren nå at du er mer effektiv også?

– Ja, jeg blir mer effektiv. Men man må også surre en god del. Sånn er det i en kreativ psyke, hjernen må jobbe. Det er jo ikke maskinarbeid.

Noen ganger må man kaste ting som ikke funker. Sveen sier han har kastet tusenvis av sider, halve manus. Det var før, ikke så mye nå.

– Hvis du kaster et påbegynt manus, fortsetter du da på samme ideen?

– Det skjer sjeldnere og sjeldnere. Men jeg tror jeg skrotet 80–90 prosent av det opprinnelige manuset til Bjørnen. Beholdt en kjerne, og begynte helt på nytt igjen. Det har en egen verdi når du skjønner at det er noe ordentlig bra inni her. Men det er viktig å kunne gjenkjenne ting som ikke funker.

Gard var på jakt etter nye utfordringer og møtte en finansmann med skrivekløe: – Et eksperiment vel verdt samarbeidet

Ikke gjør det hjemme

– En bok hvert år de siste fem årene. Blir det en ny neste år også?

– Det blir helt sikkert en eller annen bok neste år. Om det blir krim med Sommer og Ness eller ikke, det er ikke avklart ennå.

– Hva håper du de som leser Skalpjegeren skal sitte igjen med – en følelse eller et budskap?

– Dette er først og fremst en rendyrket spenningsroman. Spenning og underholdning. Budskapet er vel «ikke gjør dette hjemme», sier Sveen.

Sjekk disse videoene