Planene for Fergefri E39 Kristiansand-Trondheim ble lansert i 2010 av samferdselsminister Magnhild M. Kleppa (Sp), da Jens Stoltenberg (Ap) var statsminister.

Møreaksen skaper en sammenhengende døgnåpen kystregion

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Formålet var å knytte næringslivet og tilhørende bo- og arbeidsregioner langs kysten tettere sammen, ved å fjerne de største flaskehalsene i ytre strøk – fergene.

Debatten om fergefri E39 mellom Ålesund og Molde har pågått i mange år. Møreaksen er delt i to: fjordkryssingen Vik–Molde og strekningen Ålesund–Vik. Første del har 10 års anleggstid, den andre 4. I Nasjonal transportplan 2025–36 ligger Vik–Molde i utviklingsporteføljen – ikke prioritert, men fortsatt en del av NTP og klar til å tas inn ved politiske vedtak.

Regjeringen har bedt Statens vegvesen vurdere en etappevis utbygging, der Molde–Julbøen og eventuelt Julsundbrua prioriteres først. Dette følger opp tidligere signaler fra lederen av Stortingets transportkomité om å starte utbyggingen fra Moldesiden, kombinert med flytting av fergeleiet ut av sentrum.

I samfunnsøkonomiske analyser må man forholde seg til reelle alternativer. Null-alternativet – ferge til evig tid – kan ikke bygge på en forestilling om at fergeleiet kan bli værende i Molde sentrum. Dersom Møreaksen ikke bygges, må fergeleiet flyttes, og ny E39 må følge etter. Mordalsvågen er mest aktuelle lokasjon, og veien Bolsønes–Julbøen i tunnel er uansett nødvendig. Dermed er denne kostnaden irrelevant i vurderingen av Møreaksen, fordi den må tas også uten prosjektet.

Det samme gjelder driftskostnader: Bare merkostnader som følger av økt trafikk med Møreaksen er relevante. Også på strekningen Ålesund–Vestnes må kostnader knyttet til E136/E39 holdes utenfor. Veiene mellom fjordene forsvinner ikke om Møreaksen stoppes.

Møreaksen erstatter tre fergesamband. Null-alternativet må derfor inkludere kostnadene for Molde–Vestnes, Mordalsvågen–Solholm og Aukra–Hollingsholm. Dette er et evigvarende pengesluk som holder veien åpen bare 15% av tiden. Flytting av fergeleiet til Julbøen vil dessuten øke nytten av Møreaksen, fordi reiselengden på Møreaksen kortes ned når alternativene møtes der.

I samfunnsøkonomiske beregninger kan man heller ikke bruke subsidierte priser, som lave strømpriser til el-ferger. For et prosjekt med teknisk levetid på minst 100 år, og bompengeperiode på 20, er det dessuten urimelig at kalkylene stopper etter 40 år. De mest inntektsbringende tiårene ignoreres.

Mens E39 nordover mot Trondheim bygges ut og styrker regionforbindelsene, står strekningen Ålesund–Molde stille. Romsdalsfjorden blir et hinder, og Trondheim blir et mer naturlig regionsenter for store deler av nordfylket. Samtidig bygges veier som styrker sentraliseringen mot Østlandet. Hva tjener Sunnmøre på å stoppe Møreaksen, når de største ringvirkningene vil komme nettopp der?

Rogaland har lykkes med Ryfast og Rogfast fordi politikerne står samlet. I Møre og Romsdal gjør man det motsatte. Møreaksen kunne vært vårt Rogfast, men uenighetene har skjøvet prosjektet bakerst i køen, til tross for at planleggingen har pågått siden konseptvalget i 2014.

Forkalkyler for norske veiprosjekter viser ofte negativ samfunnsnytte. Dette har blitt normen, selv om erfarne samferdselspolitikere mener kalkylene er ubrukelige som beslutningsgrunnlag. Likevel brukes det som argument for å stoppe Møreaksen – samtidig som de foreslår andre prosjekter med helt ukjent lønnsomhet. Det holder ikke.

Etterevalueringer fra Concept-programmet ved NTNU viser at forkalkylene bommer grovt. Av 14 store veiprosjekter var bare fire vurdert som lønnsomme før bygging. Etter åpning var kun to ulønnsomme. Den gjennomsnittlige økningen i beregnet samfunnsnytte var hele 2300 prosent. Feilene var systematiske.

Med ferge er E39 over Romsdalsfjorden stengt 85% av tiden. Møreaksen gjør veien døgnåpen. Erfaring viser at trafikken øker 3–5 ganger etter bompengeperioden i fergeavløsningsprosjekter. Det illustrerer alle reisene som aldri finner sted når veien er stengt det meste av tiden.

KS2-analysen viser at selv med bompenger vil trafikken være høyere med Møreaksen enn med ferge. Strekningen Nyhamna–Molde er samfunnskritisk infrastruktur og en stor del av prosjektet, og viser Møreaksens viktige beredskapsmessige funksjon.

Brobygging er nødvendig, både i samferdsel og politisk. Skal fylket stå samlet må en ha køkultur når midler tildeles. På Sunnmøre og Nordmøre finnes flere fergeavløsningsprosjekter med statlig bidrag. I Romsdal – ingen. Samtidig viser meningsmålinger at folk ønsker fergefri reise.

De største flaskehalsene er ikke på land, de største flaskehalsene på våre hverdagsveier er fjordkryssingene, som er stengt 85% av tiden. En utbedring av veiene mellom fjordene vil knapt gi trafikkøkning, og tidsbesparelsen er kun noen få minutter. Disse minuttene tilbringes så i kø bak neste stengte fergebom, for fergene går akkurat like sakte og sjeldent som før. Man ankommer andre siden av fjorden til akkurat samme tid som før. Dette gir ikke stor samfunnsnytte.

Den største utfordringen vårt fylke står overfor er den voksende demografiske skjevheten. Regionbygging skjer bit for bit. Men hvem tar ansvar for helhetlig planlegging, og ikke minst gjennomføringen? Stadige utsettelser og omprioriteringer i NTP fjerner nødvendig forutsigbarhet; grunnlaget for folk, næringsliv og kommuners langsiktige beslutninger, og påfører samfunnet enorme ekstrakostnader. Det er urovekkende og trist at politikere slik ødelegger egen og Stortingets troverdighet.

I urolige tider er det langt sikrere å investere i norske samferdselsprosjekter enn i utenlandske finansmarkeder. Utviklingsporteføljen er en god start.

Møreaksen redder flere liv. Målt i ulykker pr. passasjerkilometer er Møreaksen trolig langt bedre enn dagens vei, og fjerner råkjøring til 6 fergekaier.

Møreaksen er ikke bare et veiprosjekt. Det er et valg mellom stagnasjon eller utvikling, mellom å holde fast ved en kostbar og lite fremtidsrettet fergeavhengighet – eller å bygge en sammenhengende, døgnåpen kystregion.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal