Herold

I årevis har verdifull norsk natur blitt bygget ned i blinde. Nå har tre fylker tatt saken i egne hender og laget kartet som skal redde naturen.

Gaupe, hare og villrein, myrer og gamle furuer. Dette er en del av naturen vi alle har rundt oss.

NRK har avslørt hvordan naturen bygges ned i blinde, uten at man vet hvor den viktigste naturen ligger. Nå har det kommet et nytt hjelpemiddel.

– Dette redder naturen og utvider demokratiet. Det er rett og slett revolusjonerende. Intet mindre.

Det sier Solveig Schytz. Hun er fylkesråd for plan, kulturminner, klima og miljø i Akershus.

Sammen med kolleger i Buskerud og Østfold fylkeskommune har de laget et digitalt kartsystem som de mener vil revolusjonere planarbeidet når nye områder skal bygges ut.

Fylkes-team: Solveig Schytz, fylkesråd for plan, kulturminner klima og miljø i Akershus, Annette Lindahl Raakil, fylkesvaraordfører i Østfold og fylkesordfører i Buskerud, Tore Opdal Hansen.

Slik fungerer det

Kartet er til for fagfolk, politikere og folk flest, og gir viktig informasjon om naturen vår.

Det gir svar på hvor det er verdifull natur, hvor det er matjord som bør vernes, hvor det er rasutsatte områder, og hvor det er konflikt mellom ulike verdier som vi ønsker å ta vare på.

– At denne informasjonen er lett tilgjengelig for alle, er kjempeviktig, mener Schytz.

Verktøyet kan også avdekke konflikter mellom arealnedbygging og andre bevaringsformål. På den måten blir det lettere å fatte riktig beslutning i store utbyggingssaker der naturen blir berørt. Det blir rett og slett lettere å se helheten.

Det har lenge vært behov for et nytt kart. De tre fylkene var lei av å vente på løsningen, så de gjorde jobben selv.

Kartløsningene ble lagt fram på en stor arealregnskapskonferanse i Drammen i forrige uke.

Dette får du svar på i kartet

• Hvor er verdifull natur?
• Hvor er matjord som bør vernes?
• Hvor er det rasutsatte områder?
• Hvor er det konflikt mellom ulike verdier som vi ønsker å ta vare på?
• Hva er det som er planlagt i mitt nærmiljø?
• Hvor finnes det sjeldne arter?
• Hvor er det kvikkleire?

Kartet finner du her

Norge består av rundt 40 prosent skog, mens fjell og åpen fastmark utgjør store deler av resten.

Ofre eller ta vare på naturen?

– Det florerer av lovbrudd, feil og mangler i norske byggesaker. Enorme naturområder har blitt satt av uten at politikerne visste hva de gjorde, mener Nikolai Winge.

Winge er en av landets fremste eksperter på plan- og bygningsjuss og ønsker kartet hjertelig velkommen.

Han er blant dem som har ventet på løsningen.

– De fleste utbyggingstiltak godkjennes uten at man har fullstendig oversikt over konsekvensene av utbyggingen. Store byggesaker burde vært stoppet lenge før spaden ble satt i jorda, hevder han.

Nikolai Winge har doktorgrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og mottok H.M. Kongens gullmedalje for sin avhandling om arealforvaltning i 2013.

Han trekker fram noen fordeler:

– Man må treffe beslutninger om man skal ofre naturen eller ivareta naturen. Med et bedre kunnskapsgrunnlag, så kan politikerne utøve politikk på en mer ærlig måte enn de gjør i dag.

– Mange kommuner har verken kompetanse eller ressurser til å gjennomføre dette slik loven krever, og da trenger de hjelp. Dette er til hjelp, hevder han.

Stoppet gigantprosjekter

Viken Park er et stort, planlagt næringsområde på Tofteberg i Fredrikstad, som i 2024 lå an til å bli et av de største inngrepene i norsk natur de siste årene.

For andre gang har Statsforvalteren sagt nei til planene i Østfold og krever bedre utredninger.

Statsforvalteren har stoppet planene for Viken Park i Østfold. Kravet er bedre utredninger.

NRK har tidligere kartlagt saksbehandlingen av de 100 aller største kommunalt vedtatte naturinngrepene i Norge der spaden gikk i jorda mellom 2017 og 2022.

I 91 av sakene er det ingen tegn til at det ble sendt ut noen fagperson for å lete etter truede arter før naturen ble satt av.

Dette tror Winge vil bli annerledes med det nye kartsystemet.

Også i Buskerud er en utbyggingsplan for 500 hytter i det populære området Turufjell i Flå stoppet. Statsforvalteren mener det blir for massivt.

– Hva med folk flest som er nysgjerrige på byggeplaner der de bor?

– De bør engasjere seg mye mer enn de gjør i dag. I stedet for å komme med fakkeltog når «Hundremeterskogen» skal bygges ned, så prøv heller å påvirke dette gjennom kommuneplanens arealdel. Da er det mye større mulighet for å påvirke enn når utbygger står med spaden i hånda, mener Winge.

– Men vil folk forstå informasjonen som fins i kartet?

– Kommunene og fylkeskommunene har et betydelig ansvar med å formidle dette på en enkel og forståelig måte, og gjøre dette så spennende utad som det egentlig er, sier Winge.

– Er det noe i kartet som mangler eller kunne vært bedre?

– Absolutt. Kartet alene kan ikke legges til grunn i større utbyggingssaker. Det må alltid suppleres med befaring på stedet og konsekvensutredning.

Winge legger til at en stor utfordring i kommunene er at de har mange gamle reguleringsplaner, og det løser ikke det nye systemet. Her trengs det mer kunnskap.

Hva er et arealregnskap?

En kartbasert oversikt over en kommunes faktiske arealbruk og planlagte utbyggingsarealer. Det fungerer som et verktøy for å overvåke endringer over tid, sikre bærekraftig arealforvaltning, og beskytte naturverdier, karbonrike arealer og matjord.

Kjennetegn ved arealregnskap:

• Kartbasert
• Planlegging
• Konsekvensutredning

Hvorfor bruke arealregnskap?