Herold

Máret Ánne Saras utstilling i London har gjort lokale aktivister sinte. De kaller kunsten hennes for motbydelig.

Loga sámegillii.

– Vi synes det er grotesk. Vi synes ikke at dyr skal vises frem som kunstverk, og at det skal feires som kunst. Vi er her for å tale for alle dyrene og deres kropper som blir utnyttet.

Det sier Calvin Tasker fra aktivistgruppen Rage, en organisasjon som kjemper for dyrs rettigheter.

Aksjonistene protesterer mot kunstneren Máret Ánne Saras kunstverk «Goavve-Geabbil», som har fylt Turbinhallen på Tate Modern i London de siste månedene.

Årsaken til protestene er at utstillingen er laget av over 70 reinskinn, i tillegg til hodeskaller og bein fra reinsdyr.

Utstillingen står til 12. april på Tate Modern.

Mener det kan sammenlignes med å henge opp menneskehud

Målet med demonstrasjonen er å endre folks tankemåte.

– Vi vil at folk skal gå inn dit og se på skinnene med avsky, og at de ser på dyrekroppsdeler som blir utnyttet, ikke kunst, sier Tasker.

Aksjonistene mener at reinsdyrene blir behandlet som objekter i utstillingen.

Han likestiller utstillingen med å utstille skinn fra hunder, katter eller menneskehud.

– At de viser null respekt ved å slakte dem, henge dem på veggen og kalle det for kunst, synes vi er motbydelig, sier Tasker.

– Handler ikke om å «bruke» dyret på en respektløs måte

For kunstneren bak utstillingen, Máret Ánne Sara, illustrerer demonstrasjonen noe av det hun prøver å formidle gjennom kunstverket – nettopp ulikhetene mellom den moderne vestlige verdensforståelsen og urfolks verdensforståelse.

– For meg viser denne kritikken først og fremst hvor stor avstanden er mellom ulike måter å forstå verden på, og forholdet mellom menneske, dyr, natur og liv, sier Sara.

– Gapet mellom samisk og urfolks verdensforståelse og den moderne vestlig verdensforståelsen er nettopp kjernen i dette verket, sier Máret Ánne Sara hun.

Både Tate Modern og Máret Ánne Sara er tydelige på at ingen dyr har blitt avlivet kunfor denne utstillingen.

– Ingen dyr ble avlivet i forbindelse med dette bestillingsverket. Reinbeinene og skinnene er utelukkende biprodukter fra kjøttindustrien, svarer Tate Modern via sin pressetjeneste.

– Som et tegn på respekt for reinen, og i tråd med den tradisjonelle praksisen «duodji», tar samene i bruk alle deler av dyret som ellers ville ha gått til spille, fortsetter Tate Modern.

Derfor ble det arrangert en workshop slik at de som ville, kunne sy vesker av gjenbrukte reinskinn fra utstillingen.

Skinn som har blitt brukt i utstillingen på Tate Modern ble sydd om til vesker. Kursholder Elle Márjá Eira forteller at ideen bak workshopen var å vise at man i reindrifta er oppdratt til å bruke alt man får fra reinsdyret.

Sara understreker at reinen aldri har vært en industriell vare, slik demonstrantene antyder.

– Dette handler ikke om å «bruke» dyret på en løsrevet eller respektløs måte, men om reinen som grunnlag i en livsform der mennesket lever i nær relasjon til naturen og i dyp avhengighet av den, sier Sara.

Hvem er Máret Ánne Sara?

Máret Ánne Sara er en samisk kunstner og forfatter fra en reindriftsfamilie i Kautokeino. Arbeidene hennes er ofte politisk ladede, med røtter i natur, reindrift og urfolksrettigheter.

Gjennom kunsten tematiserer Sara kolonisering av urfolk, og belyser de sosiale, politiske og økologiske utfordringene reindrifta møter.

Utstillingen «Goavve-Geabbil» åpnet den 14. oktober 2025 og står frem til 12. april 2026.

Verket er todelt og består av en installasjon av vaiere og strømkabler, spent 28 meter fra gulv til tak, med reinskinn flettet innimellom.

Den andre delen består av trepåler formet som nesen til en rein. I tillegg er installasjonen utsmykket med hodeskaller og kjevebein av rein.

Hennes verk «Pile o’ Sápmi» er kjøpt og stilt ut av Nasjonalmuseet i Oslo. Verket består av 400 hodeskaller av rein, og ble laget som en protest mot statlig tvangsslakting og inngrep i samiske reinbeiteområder.

I 2022 var hun dessuten en av tre kunstnere som representerte Sápmi da den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen ble gjort om til en samisk paviljong.

Mener kritikken vitner om kunnskapsarroganse

Kunstneren er tydelig på at det er lov å kritisere og reagere på kunst.

– Jeg mener det blir problematisk når et komplekst verk reduseres til personlige moralske anklager, uten at det finnes noen reell interesse for hva verket faktisk handler om, sier Sara.

Dronning Sonja deltok under åpningen av utstillingen i London. Da sa dronningen at Sara har en originalitet og en kraft i sitt arbeid som berører.

Hun mener at demonstrantenes reaksjoner vitner om en kunnskapsarroganse som stikker dypere enn bare en kunstdebatt.

– Jeg opplever det som svært forenklet når aktivister omtaler verket som «grotesk» eller «motbydelig», uten å gå inn i den relasjonelle, kulturelle, materielle og åndelige sammenhengen det springer ut av, sier Sara.

Mener alle bør bli veganere

Aktivisten Calvin Tasker mener på sin side at kultur ikke kan forsvare bruken av dyr i kunstverket.

– Mange plasser i verden så er det «vår kultur» å slakte dyr. Jeg er ikke ukjent med kulturer der man bruker hele dyret, men det gjør det ikke greit likevel, sier Tasker.

Aksjonistene er klare i sitt budskap, de mener at Tate Modern aldri bør bruke materialer fra dyr i sine utstillinger igjen.

Han mener at alle som kan, bør leve som veganere, uavhengig av kultur.

– Alle steder man kan, burde man gjøre det. Det er 2026, det er ikke nødvendig å utnytte dyr på denne måten lenger, sier Tasker.