Herold

Siden 1901 har boligen til familien Solberg stått i Ivar Aasens vei 31 på Vinderen. – Det er en helt fantastisk kombinasjon av å bo veldig bynært og samtidig kunne ha det såpass stille.

VIGNETT Nabolagsturné

(Akersposten): Gjennom krig, pandemi og storm har husene i Ivar Aasens vei stått på Vinderen siden 1901.

Den gangen var det tre musikere fra Oslo som kjøpte hver sin tomt og bygget tre hus samtidig: Nummer 31, 33 og 35.

Husene ble derfor kalt «De tre musikanter». Siden 1994 har «Villa Furua» vært et kjærkomment hjem for familien Solberg.

– Det å kunne bo sånn, det har vært et privilegium egentlig. Hyggelig barneskole, ungdomsskole, og kort vei til alt. Veldig fin og sammensatt befolkning, ikke kjempe snobbete, men bare veldig hyggelig. Det oppleves trygt, forteller Eivind Solberg etter over 30 år i samme hus på Vinderen.

En tilfeldig annonse

For Eivind Solberg og Vibeke Herding Solberg var det en tilfeldighet at det ble akkurat Vinderen.

– Vi overtok huset i 1994, da bodde vi i en tomannsbolig i Grimelundsveien, men det ble stadig trangere da vi fikk barn. Den gangen hadde Aftenposten en egen seksjon for boligbytte i både morgen- og ettermiddagsnummeret. Av alle ting fant vi en annonse der noen ønsket å bytte bolig innad i bydelen, forteller Eivind Solberg.

Det var foreldrene til operasangerinnen, og senere operasjef, Kirsten Flagstad, som fikk bygget huset.

I senere tid har flere Flagstad-etterkommere bodd i huset helt fram til familien Solberg tok over.

– Vi bodde jo i bydelen og hadde hus å bytte, så da tenkte vi hvorfor ikke. De kunne tenke seg å bo i leilighet, mens vi trengte noe større. Så da var vi på besøk hos hverandre, og så byttet vi. Vi betalte noe imellom, men det ble et hyggelig bytte for oss, forklarer han.

Da startet jobben med å tilbakeføre boligen til tilnærmet original standard.

– Det sto ganske dårlig til her, og vi har gjort mye. Hele tiden med et ønske om å opprettholde det originale mest mulig. Hele førsteetasje var blitt litt 50-talls preget og alle tak var senket. De tidligere eierne synes det var litt rart da vi begynte å rive ned alt sammen, sier Solberg og fortsetter:

– Da fant vi gamle himlinger, stukkaturer og andre greier som vi synes var veldig fint. Vi har vært overalt her, fikk noe hjelp i starten, men vi har også gjort veldig mye selv. Så vi kjenner jo huset ganske godt.

I 124 år

Huset er på byantikvarens gule liste, noe som fører med seg noen forbehold. Det er derfor begrenset hvilke endringer de kan gjennomføre på utsiden av huset.

Utsiden har i flere omganger blitt malt og alle panelene er originale fra byggeår, altså 124 år gamle.

– Når du først har gjort grunnarbeidet så holder ting veldig godt. Vi har malt huset utvendig i to omganger, og har forsøkt å gjøre det antikvarisk riktig.

Tidligere har det vært både hønsehus og drivhus i hagen. Sistnevnte har blitt gjenoppbygd.

– Opprinnelig var det et hønsehus her, som i mange år ble brukt som lekestue for barna, men det datt ned til slutt. Jeg har registrert hos byantikvaren at det har stått et hønsehus her. Så dersom de vil ha det opp igjen så fikser jeg det. Kanskje det blir høner en gang, sier han humoristisk.

Videre har familien hevet taket innvendig, skrapt fram rosett, rekonstruert flere elementer, og gjort mange oppdagelser underveis.

– Det er litt mer å fylle opp når man har over tre meter i takhøyde, men vi har elsket det. Det er et hus man aldri blir lei. Selv om vi har bodd her i mange år. Man må lære seg noen nye håndverksteknikker, men det er gøy det.

– Dragehodene på taket har jeg måttet pleie litt underveis, for de var ikke der da vi overtok. De fant vi på gamle bilder og så har vi rekonstruert dem. De er ganske utsatt for tidens tann, og jeg har måttet ta en «nesejobb» på et par av de.

Fakta om familien Flagstad og Vinderen

– Fantastisk kombinasjon

Utenom å være et realt restaureringsprosjekt har eiendommen siden 1994 vært et hjem for både store og små.

– Ellers har dette vært hjem for oss. Etter hvert med fire barn som i tur og orden har flyttet ut, og som i tur og orden har flyttet hjem når de er ferdig med studiene og trenger et sted å bo, forklarer Solberg.

Lite tilsier at de vil flytte fra Vinderen med det første.

– Det var litt tilfeldig at det ble her. Vi er begge oppvokst på Bekkelaget, og bodde der i barneårene. Først flyttet vi til Frognerparken, så til Majorstuen og så trengte vi noe litt større, da dukket tomannsboligen i Grimelundshaugen opp.

– Vi har jo blitt veldig glad i området, og nå har vi bodd lengre her enn på Bekkelaget. Det er en helt fantastisk kombinasjon av å bo veldig bynært og samtidig kunne ha det såpass stille og rolig. Det er veldig lite å høre fra Ringveien, selv om den ikke er langt unna.

Nærheten til alt er en av mange argumenter for at familien har trivdes så godt nettopp her.

– I gåavstand har du i prinsipp alt du trenger. Det har vært helt fint. Vi er også i nærheten av marka, det tenker man kanskje ikke på, men rett over Ringveien ved riksen kommer marka ned.

Tomannsboligen som de byttet forble i Flagstad-familiens eie til de ikke kunne bo der mer.

– De bodde i leiligheten til de etter hvert gikk bort alle sammen. De var på besøk flere ganger og var veldig glade for det vi gjorde med huset, sier Solberg avslutningsvis.

Videoreels SoMe – LEGG DENNE NEDERST I ALLE SAKER

Skuespilleren sverger til restauranten: – Jeg liker viben der

Den historiske boligen skapte stor interesse: – Drømmehuset