Herold

Landslagsssjef Per-Arne Botnan (56) forteller at han var uvitende om anskaffelse av høydemasker og at de som lag avviste maskeprosjekt. Nå ønsker han endringer.

HOLMENKOLLEN (Dagbladet): Landslagssjef Per-Arne Botnan (56) har hatt det øverste sportslige ansvaret for Norges fremste skiskyttere. Etter vinterens hendelser, forteller han nå at rekruttlandslaget sa nei til å delta i maskeprosjekt og at han selv var uvitende om at utøvere har skaffet seg høydemasker.

-Det er noe som har kommet opp i det siste. Det har ikke vært noe som har vært kjent for min del, sier Botnan til Dagbladet.

I slutten av mars bekreftet landslagssjefen at han gir seg i rollen. Dette intervjuet er gjort i forkant av det.

Landslagssjefen påpeker at Olympiatoppens retningslinjer om bruk av simulert høyde har blitt fulgt.

- Han ene som har brukt maska har fått avklart det med sin trener og de rette instansene. Det er vel fire som har investert i utstyret, og så er det ikke alle som har tatt det i bruk. I hvert fall ikke som vi kjenner til. Det er det jeg vet om det, sier han.

Bakgrunn

Bruk av simulert høydeutstyr ble gjort lovlig i Norge i 2021. Flere utøvere har prøvd det omdiskuterte utstyret, og debatten har blusset opp igjen i kjølvannet av skiskytteren Sivert Guttorm Bakkens (27) død.

Dagbladet har ingen grunn til å slå fast at maska hadde noe med dødsfallet å gjøre, men maskesporet er en av teoriene italiensk politi nå jobber etter. All bruk av høydemasker er i dag frarådet av Olympiatoppen.

Da Bakken ble funnet livløs på et hotell i Lavazè i Nord-Italia lille julaften, hadde han på seg en treningsmaske kjøpt hos det spanske firmaet Altitude Zone.

Maska var laget for å simulere effekten av å trene på høyder opptil 7500 meter over havet, og brukes for å øke utholdenheten. Da Bakken ble funnet død, skal maska ha blitt funnet stilt inn på 7000 meter over havet.

Visste ikke om maskene

De aktuelle utøverne har vært en del av rekruttlandslaget, der Anders Øverby (38) er trener. Likefullt har flere av utøverne derfra gått både verdenscuprenn og OL for landslaget, der Botnan er sjef.

- At utøverne på rekruttlandslaget har brukt eller gått til innkjøp av høydemasker... Er det noe du har visst om fra starten?

- Nei.

- Det er noe du har fått vite om i det siste?

- Ja.

- Så det er ikke en prosess som du eller dere har vært involvert i?

- Nei.

- Er det noe du tenker dere burde ha gjort?

- Sett i ettertid tenker jeg i hvert fall at vi må sørge for at alt er tydelig kommunisert. I hvert fall på løperne som skal være på lag - der skal alt utover bruk av normal trening rapporteres eller forespørres, sier Botnan.

Sa nei til prosjekt

I høst ble det også gjennomført et høydemaskeprosjekt ved Universitetet i Innlandet. Hvem det var, er ikke offentlig og er underlagt taushetsplikt. Dagbladet vet at «15 godt trente deltakere» deltok på prosjektet.

Landslagssjef Botnan sier til Dabladet at deltakelse i prosjektet var noe rekruttlandslaget takket nei til som lag. Han har heller ikke vært involvert i prosjektet selv, utover forespørselen til rekruttlaget.

- Det er ikke noe du har sagt ja til å sende utøvere på?

- Nei.

- Dere har sagt nei, men har da utøverne gjort det egen regi?

- Som gruppe så takket rekruttlaget nei til å være med på det prosjektet.

- Så du har ikke innsikt i hva de har gjort i prosjektet?

- I ettertid har jeg både lest om det prosjektet, hva det innebærer og hva de har gjort. Men det er i ettertid, sier Botnan.

Skal åpent kommunisere

Forsker - og tidligere fagkonsulent i tjue prosent stilling hos Olympiatoppen - Bent Rønnestad var en del av dette prosjektet. Han har tidligere fortalt at han har gitt informasjon om høydemasker til utøvere og at han ved noen tilfeller har diskutert trening og testresultater med rekruttrenerne.

Rekruttlandslagstrener Anders Øverby og utviklingssjef Anders Brun Hennum (38) har tidligere sagt til Dagbladet at de ikke har ikke hatt kontakt med Bent Rønnestad om bruk av simulert høydeutstyr.

Men de har vært kjent med at utøvere har anskaffet utstyret.

- Trenerne er kjent med at fire utøvere på våre landslag har anskaffet utstyr for simulert høyde. Antallet inkluderer den nå avdøde Bakken, sa de til Dagbladet tidligere i vinter.

Generalsekretær i Norges Skiskytterforbund Emilie Nordskar (38) sier at alt som kommer til bruk av høydeutstyr er gjort i tråd med retningslinjene.

- De har rådført seg med sine trenere, altså forbundsansatte, men også helseteam. Det er også viktig for meg å si at de utøverne som har valgt å være åpne om at de har brukt det, for eksempel Vetle Sjåstad Kristiansen - han har jo da konferert med Egil (Kristiansen, red. anm.), og helseteam tilknyttet sitt lag rundt bruk av høydetelt, sier hun til Dagbladet.

Hvem de aktuelle personene fra helseteamet er, ønsker Nordskar ikke å si noe om. Hun understreker at det ikke er påvist noen årsakssammenheng mellom høydemasken Bakkens dødsfall, og at hun uttaler seg på generelt grunnlag. Nordskar påpeker også at det er utøverne selv som har tatt initiativ til å bruke utstyret, og at det ikke er noe de gjør i landslagsregi.

Også landslagssjef Botnan sier at anskaffelse og bruk har vært gjort i tråd med retningslinjene.

- De som har gått til anskaffelse av det og begynt å bruke det, har fulgt de retningslinjene som foreligger og gjort riktig i forhold til det, sier Botnan.

Ifølge retningslinjene skal blant annet «utøver (og trener) skal tilegne seg særs god kunnskap om effekten av simulert høyde» og «utøver (og trener) skal åpent kommunisere om bruk av simulert høyde».

Olympiatoppens retningslinjer

Om faglig kunnskap

• Utøver (og trener) skal rådføre seg med fagpersonell i Olympiatoppen og begrunnelsen for bruk skal være grundig vurdert ut fra et helhetlig perspektiv
• Utøver (og trener) skal tilegne seg særs god kunnskap om effekten av simulert høyde, herunder faglig nytteverdi. Simulert høyde må ikke tillegges så stor betydning at det reduserer påvirkning av daglige trening, restitusjon og kosthold

Om hensiktsmessig bruk av simulert høyde

• Simulert høyde bør kun benyttes hos utøvere som befinner seg på et svært høyt internasjonalt nivå, herunder prestasjonsnivå som kvalifiserer til uttak/deltakelse i OL, Paralympics, seniormesterskap i VM, EM eller tilsvarende
• Treningstilstanden skal ha vært stabilt fremragende over tid før man benytter simulert høyde
• Arbeidet innen trening, restitusjon og prestasjonsernæring skal befinne seg på et svært godt og stabilt nivå før man benytter simulert høyde
• Simulert høyde skal ikke tas i bruk før utøver har blitt vurdert for allmenn helsetilstand
• Det skal ha vært jobbet systematisk med de viktigste andre sentrale prestasjonsvariabler, før man benytter simulert høyde

Om kommunikasjon

• Utøver (og trener) skal åpent kommunisere om bruk av simulert høyde
• Det skal tydelig kommuniseres fra særforbundene at simulert høyde kun anses velegnet for eliteutøvere

Om registrering av bruk

Bruk av simulert høyde kan i likhet med opphold i naturlig høyde påvirke utøvernes blodverdier og blodprofil, og god rapportering om benyttelse av treningsmetoden er derfor viktig

• Utøvers bruk av simulert høyde skal registreres hos vedkommende særforbund som videreformidler informasjonen om dette til Antidoping Norge
• Meldepliktig utøver gir utøverinformasjon om bruk av simulert høyde til Antidoping Norge

Om ansvar

• Det er utøver som bærer ansvaret ved bruk av simulert høyde

Kilde: Idrettsforbundet

På spørsmål om hvorfor rekruttrenerne ikke har informert landslaggssjef Botnan, svarer utviklingssjef Hennum slik:

- Av de utøverne som har anskaffet seg utstyr for simulert høyde, er blant annet Vetle (Sjåstad Christiansen, red. anm.) på elitelaget. Jeg kjenner ikke til hvor involvert Per Arne (Botnan, red. anm.) var eller ikke var i samtalene rundt dette på elitenivå, men alle utøverne har informert sine respektive trenere.

- På rekrutt har for eksempel Johan-Olav Botn vært åpen om at han hadde gått til anskaffelse av utstyr, men ikke lagt noen plan for bruk, fortsetter han.

Varsler endring

Landslagssjef Botnan er klar på at bruk av høydeutstyr er noe som går utenfor deres vanlig trening. Det gjør også deltakelse i slike prosjekter, som prosjektet ved Universitetet i Innlandet. Dette ønsker Botnan å gjøre noe med.

- I et sånt type prosjekt, så kan de spørre hvem de vil. Så det kan vi på en måte ikke styre, eller i hvert fall har vi ikke kunne styret det. Men vi ønsker kanskje i framtida å ha litt mer kontroll på det.

- Det må det være et system som fanger opp dette, sånn at vi har full oversikt. At vi unngår at utøvere hopper på slike prosjekter... Alt går ikke til himmelen - det er greit å vite om, fortsetter han.

Botnan nevner tydelige avtaler og kontrakter med utøvere, som skal være en del av laget, som mulige løsninger for framtida.

- Vi ønsker ting skal være klarert. At vi ikke hopper på ting som vi er usikre på om det har noe for seg.

- Og vi bør få til å være i førersetet. I hvert fall vi og Olympiatoppen, og rådføre oss med dem på en del ting når det gjelder høyde, kost og så videre, avslutter han.