Herold

Mens verdens øyne er rettet mot Midtøsten, er Ukraina i ferd med å gå tom for penger til å forsvare seg.

Ifølge den amerikanske avisa Bloomberg risikerer Ukraina å gå tom for penger om bare to måneder.

Både ukrainske og utenlandske kilder har anslått at Kyiv for øyeblikket bare har nok midler til å dekke forsvarsutgifter fram til juni, skriver avisa.

Totalt har Ukraina behov for rundt 52 milliarder dollar i utenlandsk støtte i år, ifølge Bloomberg.

Den tidligere generalløytnanten Arne Bård Dalhaug sier til Dagbladet at Ukraina har stått i en vanskelig økonomisk situasjon gjennom hele krigen.

- Grunnen til at Ukraina henger sammen økonomisk, er støtten fra blant andre EU. Derfra har det gått gjennom større låneprosjekter bare på denne sida av nyttår. Så jeg opplever ikke at den økonomiske situasjonen er det som kommer til å være avgjørende for Ukraina, sier han og legger til:

- Det som bekymrer meg mye mer er at Europa har bestilt store mengder av missiler og ammunisjon til Ukraina fra USA. Faren er at disse kan bli sendt til Midtøsten og krigen mot Iran, selv om det faktisk er Europa som betaler.

Våpen kan havne i Midtøsten

Washington Post skrev tidligere denne uka at Pentagon vurderer om det er behov for en omdirigering av våpen som opprinnelig var tiltenkt Ukraina.

Avisa har sitert tre kilder med kjennskap til saken.

Våpnene som kan bli omdirigert inkluderer luftvernmissiler, som er bestilt gjennom et Nato-programmet Purl (Prioritised Ukraine Requirements) der partnerland kjøper amerikanske våpen til Kyiv, ifølge avisa.

Med president Donald Trump på Det ovale kontor har Ukraina blitt stadig mer avhengige av europeisk støtte. Nato-programmet har sikret tilførsel av utvalgt militært utstyr til Ukraina, selv om Trump-administrasjonen har redusert USAs direkte støtte.

Siden i fjor sommer har programmet levert rundt 75 prosent av missilene til Ukrainas Patriot-batterier og nesten all ammunisjon til andre luftvernsystemer, skriver Washington Post.

Dalhaug peker på at de USA-allierte gulfstatene «holder på å skyte seg tomme for slike missiler», og at USA kan ha bruk for missilene Europa har bestilt, for å beskytte egne styrker.

- Det bekymrer meg mer enn økonomien, sier han til Dagbladet.

Mandag varslet Pentagon den amerikanske Kongressen om at de planlegger å omdirigere rundt 750 millioner dollar i finansiering fra Nato-land gjennom Purl-programmet. Årsaken er at forsvarsdepartementet ønsker å fylle opp USAs egne militære lagre, i stedet for å sende mer støtte til Ukraina, ifølge to amerikanske tjenestepersoner Washington Post har snakket med. Avisa har selv sett varselet.

Den ene av avisas kilder sier også at det er uklart om de europeiske landene som deltar i Nato-programmet Purl forstår hvordan pengene faktisk blir brukt, skriver avisa.

I tillegg til å ta mye av oppmerksomheten fra det som foregår i Ukraina, har USA og Israels krig mot Iran også ført til full stans i fredssamtalene mellom USA, Russland og Ukraina.

- Alt som har med diplomati og fredssamtaler å gjøre, er jo satt fullstendig på vent siden hele USA er opptatt av krigen i Midtøsten, sier Dalhaug.

Orban stanset lån

Men det er ikke bare krigen i Midtøsten som skaper problemer for Ukraina.

Tidligere i mars stakk Ungarns leder, Viktor Orban, kjepper i hjulene for et EU-lån til Ukraina på 90 millioner euro. Etter å ha sagt ja til lånet i desember, snudde den Putin-vennlige statsministeren på hælen og la ned veto under avstemningen.

En viktig grunn skal være at Ungarn ikke lenger får importert russisk olje via en rørledning som går gjennom Ukraina, skriver NTB. Ifølge Ukraina er rørledningen under reparasjon etter å ha blitt skadd i et russisk angrep.

Ungarn har krevd at Ukraina må reparere oljerørledningen, slik at oljeforsendelsene kan gjenopptas. Ifølge Ukraina lar det seg imidlertid ikke gjøre å reparere oljerørledningen raskt.

Også Slovakia stemte mot EU-lånet, som krever at alle 27 medlemsland er enige.

Førstkommende tirsdag skal EUs utenriksministre møtes i Kyiv for å diskutere EUs bidrag.

- Vi skal få det til på en eller annen måte, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen om lånet som foreløpig er stanset.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har advart om at manglende finansiering ville ramme både produksjon av droner og innkjøp av luftvernsystemer - begge avgjørende for krigsinnsatsen, skriver Bloomberg.

For Russlands del har imidlertid Iran-krigen ført til økte inntekter fra høyere oljepriser. USA har også lettet på enkelte sanksjoner mot russisk olje etter krigen i Midtøsten, i forsøk på å dempe oljeprisen.

Dalhaug er imidlertid skeptisk til om dette har mye å si for Russland.

- Den russiske økonomien går også dårlig for tida, så det er foreløpig ikke avgjørende, sier han til Dagbladet.