Herold

Iran vil ta betalt for å la enkelte skip passere Hormuzstredet. Sannsynligvis hjelper ikke det Norge.

Frustrasjonen over stengingen av Hormuzstredet vokser.

De forente arabiske emirater mener at tiden er kommet for å bruke makt. Landet står parat til å trå til, ifølge anonyme kilder som The Wall Street Journal har snakket med.

Samtidig har Iran en ny plan for trafikken gjennom stredet, transportåren for en femdel av verdens olje og gass.

Det er en plan som bare vil gagne enkelte.

Trolig er ikke Norge blant dem.

– Det vil nok bety at det vil være vanskelig for norske skip å seile inn og ut av Hormuzstredet, sier Line Falkenberg Ollestad, fagsjef for geopolitikk i Norges Rederiforbund.

Bompenger for passering

Irans plan består blant annet av to viktige punkter, skriver det iranske nyhetsbyrået Fars, som har tette bånd til Irans mektige Revolusjonsgarde, på X:

• Et system med tillatelser, inspeksjoner og bompenger.
• Forbud mot skip fra USA, Israel og land som støtter sanksjonsregimet mot Iran.

Det hele skal håndheves av det iranske militæret.

Norge støtter EUs og FNs sanksjoner mot Iran, ifølge Norges ambassade i Teheran, Irans hovedstad.

Planen er nå i ferd med å bli behandlet i Irans Nasjonalforsamling.

– Vi er veldig negative til det. Fri ferdsel gjennom stred, uansett hvilket flagg, tilknytning eller land man kommer fra, er grunnleggende for skipsfarten, sier Ollestad.

– Det Iran gjør med forslaget, er å bygge ned prinsippene i havretten som norsk skipsfart er helt avhengig av, føyer hun til.

Mine-fri passasje

Iran fortsetter angrepene mot skip i Hormuz-området. Qatars forsvarsdepartement sier at et tankskip ble truffet av et missil natt til onsdag. Mens en iransk drone rammet et kuwaitisk skip natt til tirsdag, ifølge kuwaitiske myndigheter på X.

Totalt har over 20 skip blitt angrepet gjennom krigen. Flere sjøfolk er drept.

Den kuwaitiske oljetankeren Al-Salmi var fullastet da det ble angrepet av en iransk drone utenfor kysten av Dubai natt til tirsdag.

Samtidig kommer ikke Irans bompengeplan som lyn fra blå himmel. I forrige uke skrev shippingjournalen Lloyds List at et tollsystem i praksis allerede er blitt innført.

I bytte mot informasjon om last og inspeksjoner, får skip trygt passere sundet, med eskorte av Revolusjonsgarden.

De må imidlertid seile gjennom iransk territorialfarvann og gjennom en smal passasje nord for den lille Larak-øya.

Der er det fritt for miner, skriver The Times of India, som forteller at et indisk tankskip nylig tok denne ruten, eskortert av den indiske marinen.

Det indiske tankskipet Jag Vasant ankom havna i Mumbai onsdag, etter å ha seilt gjennom Hormuz.

Skipet skal imidlertid ikke ha måttet betale toll.

Nylig passerte også tre kinesiske skip stredet, opplyste det kinesiske utenriksdepartementet på en pressekonferanse tirsdag.

Fanget i Persiabukta

– Det er en del land som har gått i diplomatisk dialog med Iran for å få lov til å seile gjennom, sier Line Falkenberg Ollestad i Rederiforbundet.

Rundt 30 norske skip var i området da USA og Israel angrep Iran for én måned siden. Blant disse har bare noen få kommet seg ut, ifølge Ollestad.

20 er i Persiabukta, på innsiden av sundet. Det er ingen nordmenn om bord på noen av skipene.

Ollestad er bekymret for konsekvensene av at Iran nå bruker retten til fri ferdsel som et politisk virkemiddel.

– På sikt tror jeg ikke at det er i noen lands interesser å bygge ned de prinsippene, sier hun.

Ikke alle er udelt kritiske til Irans bompengeplan.

Frykter høyere matpriser

– Dette åpner i hvert fall noen muligheter for trygg ferdsel gjennom sundet, selv om det ikke er ideelt for noen at iranske myndigheter bestemmer det ut ifra koblinger til USA eller Israel, sier Christian Bueger til NRK.

Han er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i København og ekspert på sikkerhet til sjøs.

Planen tjener Iran på to måter, i tillegg til direkte inntekter, mener han:

1. Det gir kontroll over hvem som får benytte passasjen.
2. Det gir Iran mulighet til å hevde at stredet ikke er stengt.

– Men det er vanskelig å se at noen skulle gå med på denne ordningen på sikt, sier Bueger.

Iran har imidlertid vært opptatt av å understreke at stredet er åpent for skip som ikke er «fiendtlige», blant annet i et notat til FNs sikkerhetsråd, som The Financial Times fikk innsyn i.

I slutten av mars ble det imidlertid kun registrert elleve skip om dagen, sammenlignet med snittet på rundt 140 skip om dagen før krigen, ifølge Det felles maritime informasjonssenteret JMIC.

Totalt har tallet på passeringer falt med 95 prosent, skriver FN. I tillegg til transporten av olje- og gass, rammer det også transporten av gjødsel.

Kombinert med økte energipriser frykter man konsekvensene for produksjon og transport av mat.

Christian Bueger mener at EU og FN burde utnytte Irans forslag om bompenger til å finne en bedre løsning.

– En diplomatisk løsning vil understreke takknemlighet for å sikre trygg ferdsel for enkelte skip, og be om at humanitære skip og gjødseltransport får passere gratis, sier han.

Tviler på lavere oljepris

En delvis åpning for enkelte skip vil heller ikke få bukt med energiprisene, mener oljeanalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities.

– Vi er altfor langt unna en normalsituasjon til at dette vil ha noen prisdempende effekt, sier han.

I løpet av måneden med krig har det vokst frem et underskudd i energimarkedet:

– Det er ingen grunn til å tro at det elimineres raskt, sier Hammer.

Det kan også bli lenge til antallet passeringer tar seg opp til nivået før krigen.

Samtidig hevder Donald Trump at krigen nærmer seg slutten, og at Iran har bedt om våpenhvile.

– Vi vil vurdere det når Hormuzstredet er åpent, fritt og ryddet. Frem til da skal vi sprenge Iran inn i glemselen, skriver USAs president på Truth Social.

Iran hadde ikke kommentet påstanden tidlig onsdag ettermiddag.

Donald Trump snakket til journalister i Det ovale kontor natt til onsdag.

Foreløpig ser ikke Rederiforbundet at aktører har begynt å rigge seg for en slutt på kamphandlingene.

– Vi ser ingen tegn til det, sier Line Falkenberg Ollestad.

– Og vi er jo selvfølgelig også forberedt på at vi må forholde oss til situasjonen – slik den er.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: