Ordføreren: – Vi vil asfaltere i Bøkeskogen
Plus
Etter påske vil ordfører Birgitte Gulla Løken fremme en sak om å anlegge en asfaltstripe for elsparkesykler gjennom enkelte partier av Bøkeskogen.
Trodde du på det? Kanskje du til og med syntes det var en god idé – eller satte du kaffen i vranga?
Planene ble presentert i en artikkel på Larvik kommunes hjemmesider onsdag. En entusiastisk ordfører fortalte at de vil omgjøre Norges mest kjente bøkeskog til et asfaltert eldorado for elsparkesykler.
Det var ikke tilfeldig at flere frontet slike ymse saker akkurat denne onsdagen – for da var det 1. april.
Både lokalt og nasjonalt ble det dratt i gang kreative spøker for å lure godtroende borgere.
Her hjemme var det kanskje Larvik kommune som dro den drøyeste vitsen, selv om foreldre på Fagerli nok også kunne skvette litt i stolen av å lese dagens «nyhet» i sosiale medier.
– Godt miljøtiltak
I artikkelen på Larvik kommunes hjemmesider er ordfører Birgitte Gulla Løken ute på elsparkesykkelen, akkompagnert av bildeteksten: «Aldri så galt at det ikke er godt for noe.»
Der fjorårets høststorm «Amy» raserte trær og etterlot seg åpne sår i skogen, skisserer kommunen nå en ny aktivitetspark, eller en såkalt «hub». Den skal inneholde ramper, balansehindringer og sitteamfi i støpt betong, myntet på sparkesykler, skateboard og BMX.
Videre står det at kommunen har brukt en halv million kroner på et konsulentfirma, og at det er de som foreslår å anlegge den asfalterte traseen.
Ordføreren forteller at asfaltplanene vil tiltrekke seg yngre brukere til skogen. I tillegg argumenterer hun freidig for at asfalten utrolig nok vil fungere som et miljøtiltak mot den kjente plantesykdommen phytophthora.
– Vi har fått forklart at denne typen dekke faktisk kan fungere som en slags barriere i jordsmonnet. Det er ikke ofte asfalt omtales som et miljøtiltak, men her er vi faktisk i den situasjonen, uttalte ordføreren – i det som altså var en spøk.
At Statsforvalteren sitter med forvaltningsmyndigheten over den vernede skogen, ble elegant avfeid med at kommunen tross alt rår over selve stiene.
Brus-bløff på Fagerli
Også lokalt i skolegården ble det spilt på strenger som nok kan engasjere målgruppa.
I en oppdatering, komplett med bilde av en velfylt brusautomat, hevdet Fagerli skole at de hadde tatt uortodokse grep for å lokke elevene ut i frisk luft og til skolegården i ferien.
Ifølge skolen var automaten strategisk plassert ved sykkelskuret for å skape mer lek og hygge.
«Som en start, vil prisen på alt i automaten være 10 kr. Etter påske vil prisen stige til 20 kr. Kos dere masse og riktig god påske», sto det i innlegget på Facebook.
Blålys på sparkesykkel
Elsparkesykler var tydeligvis et hett tema i år, for også utenfor kommunegrensene ble det spilt på det omstridte fremkomstmiddelet.
Trøndelag politidistrikt slo nemlig til med sin egen blålys-bløff onsdag formiddag:
I sine kanaler meldte politiet at de nå bytter ut 50 prosent av patruljebilene med elsparkesykler – utstyrt med både blålys og sirene.
«På denne måten kan vi rykke ut raskt, stille og klimavennlig», mente politiet, som også advarte om at doningene har en toppfart på 35 kilometer i timen under utrykning.
For de lengre oppdragene ba de publikum om å holde stikkontaktene klare for hurtiglading underveis:
«Så har du en ledig stikkontakt, kanskje vi sees».
At lovens lange arm er glade i en spøk på sosiale medier, er for øvrig ingen nyhet. Tidligere har utrykningspolitiet (UP) i samme region lurt tusenvis av følgere til å tro at nye EU-regler krevde at antall prikker på førerkortet måtte klistres med store bokstaver over hele bakruta på bilen.
Dette skrev Tidens Krav om i 2024.
Tidligere har UP i Midt-Norge også lagt ut et innlegg om at det var blitt straffbart for passasjerer i forsetet å bruke mobiltelefon, ettersom de ifølge politiet var pliktige til å passe på at sjåføren ikke sovnet eller spiste hveteboller bak rattet.
Avisene har tatt grep
Hvis du lurer på hvorfor avisene ikke lenger flesker til med aprilspøker, er det fordi vi vet at det fort kan gå galt.
Et eksempel er da Klassekampen skrev en sak i 2023 om at stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) hadde bestemt seg for å flytte til Sveits. Saken ble plukket opp av flere medier, og den falske nyheten spredte seg som ild i tørt gress.
Slikt vil Østlands-Posten unngå.
– Før kunne vi legge det ut i papiravisa, og så kunne vi dementere det dagen etter. Spøkene kan også misforstås, og hvis den informasjonen spres på nett, blir vi aldri kvitt den. I en tid preget av desinformasjon har vi kuttet ut aprilspøker for å opprettholde troverdigheten, sier sjefredaktør Eirik Haugen i Østlands-Posten.
Smartembed for https://www.op.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=86071
video reel