Herold

Larviks varaordfører og KS' styreleder i Vestfold, Gina Johnsen, fortsetter i et innlegg i fylkets aviser den 30. mars sin kamp for omfordeling av kommunenes midler og nedprioritering av barns skoletilbud.

I sitt innlegg hevder hun blant annet at dagens lærernorm bygger på en forenklet idé om at alle skoler har de samme behovene. Det stemmer ikke. Minstenorm for lærertetthet er nettopp det. Normen sier at dette er et minstenivå for hvor mange elever en skole kan ha pr. lærer for å ivareta et forsvarlig tilbud til sine elever. Normen er altså å forstå som en bunnplanke i elevenes skoletilbud, et minimum av hva elever har rett til.

Bruk lærerne der behovet er størst!

Så er det full anledning til å gjøre prioriteringer utover dette for å møte de behov den enkelte skole har. KS har bygget en retorikk rundt at dette blir en tvangstrøye for kommunene, og at de ikke har mulighet til å prioritere. Dette stemmer ikke. Den beskriver kun et minimum av forsvarlighet for våre elever.

Økning i antall trinn som ikke har nok lærere

Hvorfor vi har en lærernorm

Det er naturlig å minne KS og Johnsen på bakgrunnen for innføringa av minstenorm for lærertetthet. I 2003 ble klassedelingstallet opphevd. Begrunnelsen var den samme som vi ser i dag, kommunenes frihet til å prioritere. Dette førte til store ulikheter i tilbudet elevene fikk. Og mange steder ble skole så kraftig nedprioritert at Stortinget til slutt så seg nødt til å etablere et minimum av ressurssikring for den enkelte elev – minstenorm for lærertetthet. Det er denne sikringen KS og Johnsen nå igjen vil fjerne.

Å skrote lærernormen er et svik mot elevene

KS hevder også at å flytte lærernormen til kommunenivå ikke vil gi færre lærere, men en mer treffsikker bruk. Vi som er lærere i skolen stoler ikke på dette. Vår erfaring er at dersom kravene senkes, kuttes det tilsvarende. NorgesBarometeret gjorde en undersøkelse blant lokalpolitikere rundt dette. Den viser at 49 prosent av våre lokalpolitikere mener det vil bli kutt i grunnskolen om normen fjernes. Vi tillater oss å minne på hvordan det gikk forrige gang politikerne tok fra barna sin ressurssikring.

Rødt, SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har programfestet at de vil beholde dagens norm. Flere av partiene vil også styrke den. Hva tenker disse partiene sine velgere om hvordan deres politikk ivaretas av KS? Det kan ikke være postnummeret som avgjør hvilken kvalitet ditt barn skal møte i skolen!

Større frihet for kommunene – kalde gufs for andre?

Kampen mot utenforskap

Til sist påpeker Johnsen en fremtidig mangel på arbeidskraft. Det gjør hun helt rett i. Det bør bekymre oss alle.

En ungdom som faller utenfor koster ca. 15,9 millioner kroner (Vista analyse, 21). Og i dag står omkring 700.000 utenfor arbeidslivet. Hvis vi som samfunn skal lykkes i å møte fremtidsutfordringene vi står i, med blant annet en aldrende befolkning, er vi nødt til å lykkes bedre i kampen mot utenforskapet. Vi trenger arbeidskrafta, og vi vet at de som strever trenger fellesskapet. Vi vet også at tidlig innsats i kampen mot utenforskap er avgjørende. Både menneskelig og samfunnsøkonomisk er det klokt.

Vi må bruke ressursene i skolen best mulig

Skolen og barnehagen er den ene arenaen alle er til stede på. Skal vi lykkes i kampen mot utenforskap, må vi styrke skolen og barnehagene. Det er god samfunnsøkonomi. Det er også bakgrunnen for Europakommisjonens råd om å styrke skolen i møte med samfunnsutfordringene vi står i. Vi ser at både Danmark og Sverige søker en slik politikk. Det bør også KS ta inn over seg.

Vi gleder oss over at stadig flere kommuner sender inn høringssvar til støtte for dagens lærernorm, også her i Vestfold. Det er grunnleggende viktig for våre elevers tilbud, og for våre læreres mulighet til å utgjøre en forskjell.