Herold

Hva koster der det egentlig å skrote en regional journalløsning? Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, svarer på de økonomiske sidene ved en eventuell avvikling av Helseplattformen.

Styret iHelse Midt-Norge RHF behandlet 27. mars 2026 et innspill til Helse- og omsorgsdepartementets svar til representantforslaget om å pålegge alle sykehus og34 kommuner i Midt-Norge å avvikle Helseplattformen.

I styresakenble det vist til en rapport fra Sopra Steria som anslår at de samlede kostnadene for anskaffelse, overgang, parallell drift, opplæring i nye journalløsninger, håndtering av eksisterende forpliktelser og avskrivning av eksisterende løsning vil være om lag 14 milliarder kroner.

Professor Dag Svanæser uenig i dette estimatet og mener det riktige tallet er 5 milliarder kroner. Han har ikke noen mening om skroting av Helseplattformen, sier han i et intervju i Trønder-Avisa. Han sier ikke at han har hatt en sentral rolle som medlem i styringsgruppen for anskaffelsen av en alternativ journalløsning som oppfatter seg som konkurrent til Helseplattformen.

Svanæs sletter flere elementer i Sopra Sterias regnestykke med et pennestrøk. Han mener blant annet at vi kan se bort fra 3,8 milliarder i gjeld og 2,7 milliarder i regnskapsmessig nedskriving, med henvisning til at dette må betales uansett.

Ja, det må betales, men det sentrale spørsmålet er av hvem. Hvem skal betale ned lånet, dekke tapt egenkapital og håndtere effekten av nedskrivningen det øyeblikket

Helseplattformen harikke lenger verdi? Helsetjenesten følger regnskapsloven, og de økonomiske og regnskapsmessige effektene vil blir store. Vi må se hele økonomien under ett.

Hvis det ikke finnes en plan for å håndtere effekter av en pålagt avvikling, sendes regningen til pasienter i Midt-Norge. Prosjekter som Senter for psykisk helse og utbygging av akuttmottakene i Namsos og Levanger vil bli satt på vent.

Sopra Steria har gjort en uavhengig og ekstern vurdering og det kan være ulike syn på estimatene i rapporten. La meg selv peke på ett element der jeg mener rapporten er svært nøktern og underestimerer kostnadene.

Rapporten anslår, med henvisning til Riksrevisjonens rapporten fra 2024, det midlertidige effektivitetstapet (driftsulempene) i sykehusene til totalt 168 millioner kroner ved et IKT-systemskifte.

Vi vet hva sykehusene budsjetterte i forrige runde, men kostnadene ble langt høyere. Redusert aktivitet og oppbemanning for å håndtere innføringen av nye løsninger vil gi store midlertidige inntektstap og merkostnader.

Årsregnskapene tilhelseforetakene i innføringsåret for Helseplattformen og året etterpå gir et inntrykk av effektene, trass i at det ble gitt særskilte tilskudd for å kompensere disse.

Man kan vurdere tallene i Sopra Sterias rapport ut fra et snevert prosjektperspektiv eller et perspektiv der de samlede økonomiske effektene inkluderes. Realiteten i saken er at uansett hvilke perspektiv man velger, vil en pålagt avvikling av

Helseplattformen har store økonomiske konsekvenser, og er et komplisert prosjekt over syv år som beslaglegger kapasiteten som trengs for å utvikle tjenestene.

Driftsøkonomien i sykehusene i Midt-Norge er bedret med over 1 milliard fra 2024 til 2025, i året etter at de to siste helseforetakene tok i bruk Helseplattformen. Vi er et annet sted nå enn for bare ett år siden.

NTNU-professor: Å skrote Helseplattformen koster 5, ikke 14 milliarder

Helseplattformen: Snur – vil ikke støtte skroteforslag

– Det er mulig at vi har klart å rote det til