Herold

– Barn med særskilte behov fortjener ikke flere runder i systemet. De fortjener en skole som faktisk er bygget for dem, mener Stian Christoffer Moen.

Debatten om Sarpsfossen skole handler i bunn og grunn ikke om struktur eller organisering.

Den handler om noe langt viktigere: verdighet, like muligheter og vårt ansvar for å gi alle barn et forsvarlig skoletilbud.

I dag er tilbudet til elever med store funksjonsvariasjoner spredt på fire ulike lokasjoner. Flere av disse lokalene er ikke bygget for formålet, de er rett og slett ikke egnet for denne bruken.

Ansatte mangler til og med helt grunnleggende fasiliteter som arbeidsplasser, garderober og pauserom. Dette er ikke bare upraktisk, det går direkte utover kvaliteten på tilbudet til noen av de mest sårbare elevene vi har.

Rektor ved skolen sier det tydelig: Dette er på overtid.

Likevel velger det borgerlige flertallet å bremse planene om en ny, samlokalisert skole og sende saken ut i nye runder med utredninger.

Det er vanskelig å forstå hva man egentlig venter på.

For hva betyr dette i praksis? Jo, det betyr at en elevgruppe som allerede har utilstrekkelige rammer, må vente enda lenger. Ansatte må fortsette å jobbe under forhold som ikke er gode nok. Og kommunen utsetter en løsning som både fagmiljøet og ledelsen ved skolen mener vil være bedre, både pedagogisk, sosialt og økonomisk.

En ny, samlokalisert skole handler ikke om å bygge en «storskole» som prinsipp. Det handler om kvalitet. Det handler om å samle kompetanse, styrke fagmiljøene og gi elevene flere muligheter, både faglig og sosialt.

For mange av disse barna er nettopp det sosiale fellesskapet ekstra viktig. Ved å splitte tilbudet opp i mindre enheter, risikerer man også å begrense mulighetene deres til å finne tilhørighet og vennskap.

Samtidig er dette også et spørsmål om rettigheter. Med innføringen av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov, er det tydeligere enn noen gang: Disse elevene har krav på et likeverdig utdanningstilbud.

Da holder det ikke med midlertidige løsninger og nye utredninger.

Selvfølgelig skal vi lytte til innspill og ta bekymringer på alvor. Tilgjengelighet er viktig.

Nærhet kan være viktig. Men vi kan ikke la frykten for å gjøre feil bli en unnskyldning for å ikke gjøre det som er riktig.

For det som er sikkert, er dette: Dagens løsning er ikke god nok.

Da har vi et ansvar for å handle, ikke utsette Barn og unge med særskilte behov har de samme rettighetene som alle andre elever. De skal ikke måtte vente fordi vi ikke klarer å ta beslutninger.

Politikk handler til syvende og sist om prioriteringer. I denne saken handler det om hvorvidt vi er villige til å prioritere en elevgruppe som i altfor lang tid har hatt et utilstrekkelig tilbud.

Barn med særskilte behov fortjener ikke flere runder i systemet. De fortjener en skole som faktisk er bygget for dem.

Det haster!

Opprør på Bede – arbeiderlaget kan bli lagt ned

Målet må være at barna får et trygt, verdig og utviklende skoletilbud

Bygger ikke ny, felles Sarpsfossen skole: – Tilbudet må være mer tilgjengelig