Herold

Dette er et tilsvar til Frps innlegg som igjen var et svar på vårt innlegg, men de fikk faktisk svaret inn før vi fikk inn innlegget.

Populisme forkledd som løsning

IØ‑FrP svarer på Folkets Stemmes tidligere innlegg ved å kalle kritikken «populisme» og «enkle løsninger». Det er en kjent strategi: Når innbyggernes erfaringer blir ubehagelige å forholde seg til, forsøker man å redusere dem til misnøye og forenkling. Men det gjør ikke problemene mindre reelle.

For det første: Når folk i hele Indre Østfold kommune opplever økende avstand til beslutninger, svakere tjenester og uklare ansvarslinjer, er det ikke populisme å si det høyt. Det er å beskrive virkeligheten slik den oppleves av dem som møter kommunen i hverdagen. At mange kjenner seg igjen, burde være et varsko – ikke et argument for å avfeie kritikken.

For det andre hevder IØ‑FrP at økt administrasjon og delegering ikke er en maktforskyvning. Det er riktig at kommuner trenger fagkompetanse. Det er ikke det som er poenget. Poenget er at når politiske vedtak ikke følges opp, når ansvar pulveriseres, og når ingen kan svare for hvorfor ting ikke skjer, da er det ikke lenger snakk om nødvendig drift – men om fravær av styring. Delegering fungerer bare når kontrollen fungerer.

Videre påstår de at det er «populistisk retorikk» å stille spørsmål ved prioriteringer som kollektivknutepunkt til 25 millioner samtidig som omsorgstilbud og skoler svekkes. Men dette er ikke å sette ting opp mot hverandre for effektens skyld. Det er å stille det mest grunnleggende politiske spørsmålet som finnes: Hva prioriteres – og hvorfor? Kommunens midler er begrensede. Da er det legitimt å spørre hvorfor store investeringer går gjennom, mens tjenester som berører sårbare grupper kuttes.

IØ‑FrP skriver også at administrasjonen ikke «spiser opp pengene». Ingen hevder at administrasjon er unødvendig. Men når byråkratiet vokser raskere enn tjenestene, og innbyggerne merker at tilbudene svekkes, er det rimelig å spørre om balansen er riktig. Dette handler ikke om symbolpolitikk, men om konsekvensene av prioriteringer som gjøres – eller ikke gjøres.

Til slutt hevder de at tillit svekkes når politikere lover mer enn de kan holde. Det er jeg helt enig i. Men nettopp derfor må vi snakke om hvorfor løftene ikke kan holdes: fordi makt og ansvar i praksis er flyttet bort fra folkevalgte organer. Når politikere fronter beslutninger de ikke lenger har reell kontroll over, er det ikke rart at tilliten svekkes.

Folkets Stemme tilbyr ikke «enkle løsninger». Vi etterlyser noe langt mer krevende: tydelige ansvarslinjer, gjennomføring av politiske vedtak og et system der innbyggerne faktisk kan se hvem som styrer – og hvem som står til ansvar når noe går galt. Det er ikke populisme. Det er grunnleggende demokratisk håndverk.

Innbyggerne i Indre Østfold fortjener mer enn merkelapper. De fortjener en ærlig debatt om hvordan kommunen styres, og om hvordan vi kan gjenopprette tilliten mellom folk og folkevalgte. Det er den debatten vi inviterer til.