Til beste for staten
Staten det er vi, sa Støre, Stoltenberg, Vestre og Skjæran i kor.
I høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fikk helseforetakene 5 ukers høringsfrist, og måtte innen 20. mars gi tilbakemelding.
På samme måte som i kommunesektoren har staten over lang tid ikke fullfinansiert pensjonspremiene som helseforetakene har betalt til pensjonsselskapene for sine ansatte. Årlig har HOD på samme måte som kommunal- og distriktsdeparteentet(KDD) beregnet en kostnad som i all hovedsak har vært lavere enn det som har blitt betalt i pensjonspremier.
Denne beregna kostnaden har så blitt lagt til grunn når Stortinget har vedtatt statsbudsjettene, og ikke de faktiske utgiftene som pensjonspremiene utgjør. Helseforetakene har derfor vært nødt til å ta opp lån for å skaffe driftsmidler for å dekke gapet (premieavviket) mellom den beregna kostnaden og de faktiske utgiftene for å betale pensjonspremiene. HOD sier sjøl i høringsbrevet at det i 2026 vil være økt likviditetsbehov på 8 013 mill. kroner nasjonalt i 2026. Helseforetakene har til nå lånefinansiert likviditetsbehovet, noe som medfører rentekostnader på 3-400 mill kr.
I stedet for å fullfinansiere, det vil si at Stortinget årlig bevilger det som helseforetakene betaler i pensjonspremier, foreslår HOD i innføre samme katastrofale regnskapsforskrift som i kommunesektoren. Nå sier HOD i høringsbrevet at de har «...vurdert som formålstjenlig å kunne gi egne regler for regnskapsføring av pensjonsforhold som er*bedre tilpasset statens behov* som bruker av regnskapene.» HOD foreslår at samme prinsipp som i kommunene skal innføres for helseforetakene, men foreslår amortiseringstid av premieavviket på 3 år, mens det er 7 år i kommunene.
For kommunesektoren er den beregna kostnaden de 7 siste åra omlag 65 milliarder kr lavere enn det kommunene har betalt i pensjonspremier. Dette har medført at kommunene har fått til dels svært store likviditetsproblemer, og må ta i bruk kostbar kassakreditt for å betale driftsutgifter.
De fleste styrene i helseforetakene, også i Helse Nord HF, har i sin høringsuttalelse protestert mot å kopiere regnskapsforskriften i kommunesektoren, og krever årlig fullfinansiering av pensjonspremiene. Dette burde være et varsel til KS som knapt har løfta en finger for å endre regnskapsforskriften for kommunesektoren.
Så gjenstår det å se hvordan regjeringa i nasjonalabudsjettet som kommer 15. mai følger opp Stortingets vedtak i statsbudsjettet om en gjennomgang av regnskapsføringa i kommunesektoren av pensjon med sikte på å sikre årlig fullfinansiering.