Herold

De viktigste lederne i nordområdene må faktisk befinne seg i nord.

Regjeringens nye nordområdestrategi Norge i Nord – Nordområdepolitikken i en ny virkelighet (2025) slår fast at nordområdene er Norges «viktigste strategiske satsingsområde». Strategien understreker behovet for styrket statlig tilstedeværelse, god beredskap og robuste lokalsamfunn. Dette handler om mer enn administrasjon – det handler om sikkerhetspolitikk, bosetting og evnen til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner i en region med stor strategisk betydning for landet.

I lys av dette er det oppsiktsvekkende at Finnmarkssykehuset utlyste stillingen som klinikkleder ved Hammerfest sykehus med mulighet for pendling. Klinikklederen har ansvaret for et av landsdelens mest beredskapskritiske sykehus, med akuttberedskap, katastroferespons og daglig håndtering av store avstander og krevende værforhold.

Debatten om klinikksjefens tilstedeværelse har vært preget av ulike tallgrunnlag, men det sentrale poenget står fast: Stillingen er organisert slik at pendling er mulig. I et akuttsykehus midt i en krevende omorganisering – og i en region der staten selv fremhever betydningen av fysisk tilstedeværelse av hensyn til beredskap og sikkerhetspolitikk – er dette et grunnleggende spørsmål. Ledelse i en slik rolle bør ikke være avhengig av reiseplaner, flyruter eller digitale møter.

Tillitsvalgte har i tillegg pekt på at flere av topplederne i Finnmarkssykehuset pendler, blant annet klinikksjefene i Hammerfest og Kirkenes, administrerende direktør og medisinsk direktør. De viser til at dette påvirker tilgjengelighet, hverdagsledelse og kjennskap til lokale forhold – forhold som er helt sentrale i en organisasjon som hver dag håndterer akuttberedskap, uforutsigbare situasjoner og et omfattende omstillingsarbeid.

Visst pokker koster det å bo og jobbe i nord - det skulle bare mangle!

I den samme perioden uttalte Helse Nord-direktør Marit Lind at «vi har dessverre ikke den samme tilgangen på kompetente medarbeidere i nord», noe hun senere beklaget på NRK Nordnytt. Dersom beklagelsen skal innebære en ny retning og et reelt ønske om å styrke kompetansen i landsdelen, bør hun også sette foten ned for pendlerordninger i slike lederstillinger. Det samme gjelder helseministeren: Hvis regjeringens nordområdestrategi skal være mer enn formuleringer om tilstedeværelse og beredskap, må den også innebære at lederne i kritiske funksjoner faktisk bor i regionen.

Regjeringens nordområdestrategi slår fast at staten skal bidra til sterke lokalsamfunn, økt bosetting og bedre beredskap i nord. For helseforetakene betyr dette at ledelse må være fysisk til stede, kjenne lokalsamfunnet og kunne følge opp ansatte og pasientbehov kontinuerlig. I Finnmark, der demografi, avstander og sikkerhetspolitikk henger tett sammen, blir dette særlig viktig.

Finnmarksykehuset trenger derfor ledere som bor her, som er en del av lokalsamfunnet og som kan stå i akutte situasjoner uten geografisk avstand. Beredskap styrkes ikke gjennom fjernledelse, men gjennom fysisk tilstedeværelse.

Hvis nordområdesatsingen skal være troverdig, må staten selv gå foran. Det begynner med at de viktigste lederne i nordområdene faktisk befinner seg i nord.