Til alle dykk fantastiske menneske med livserfaring
Plus
De er ikkje ei bĂžlgje. De er kraft, erfaring og visdom som politikarane og alle burde ha med seg kvar dag.
Det er noko urovekkande i mĂ„ten politikarane snakkar om eldre pĂ„ â sĂŠrleg dei over 80 Ă„r. NĂ„r menneske blir reduserte til kostnadspostar, «kapasitetsutfordringar» eller indirekte blir omtalte som ei eldrebĂžlgje for helsevesenet, mistar me noko grunnleggande av det som burde definera oss som samfunn.
No nĂ„r dei treng oss mest, blir dei mĂžtte med eit sprĂ„k som antydar at dei er eit problem som mĂ„ handterast, heller enn menneske som fortener verdigheit, omsorg og respekt. SjĂžlvsagt stĂ„r helsevesenet overfor reelle utfordringar: Fleire eldre, press pĂ„ ressursar og behov for prioriteringar. Men mĂ„ten ein snakkar om dette pĂ„, betyr noko. Ord formar holdningar, og holdningar formar politikk. NĂ„r eldre nĂŠrast blir framstilte som ei belastning, risikerer me kutt, nedprioriteringer og eit kaldere system. Det handlar ikkje berre om dagens eldre â det handlar om oss alle. For viss me er heldige, blir me 80 Ă„r ein dag. Kva samfunn Ăžnsker me dĂ„ Ă„ mĂžta? Eit som ser oss som ein utgiftspost, eller eit som ser oss som menneske med verdi heile livet?
Politikarar har eit ansvar, ikkje berre for kva beslutningar dei tar, men og for korleis dei snakkar om menneska beslutningane angĂ„r. Ă omtala eldre som ei bĂžlgje er ikkje berre respektlaust â det er eit svik mot dei verdiane me likar Ă„ tru at me stĂ„r for. Politikarar og samfunn: FĂ„ opp farten og lytt til dei eldre, lĂŠr av visdommen deira â og hugs kven som har vore med pĂ„ Ă„ bygga samfunnet me lever i i dag.