Herold

Krav om tidlig avslag på vindkraftplaner i Hattfjelldal (Hattfjelldal 1-3 og Vågfjellet)

Undertegnede krever med dette at NVE avslutter vindkraftprosjektene i Hattfjelldal. Det er anledning til dette med hjemmel i energiloven § 22 femte ledd: «Departementet kan frita en søknad fra kunngjøring og høring dersom det er klart at søknaden skal avslås, eller dersom kunngjøring og høring av andre grunner er unødvendig.» Hvis gjennomført vil prosjektene gi en fragmentert fornminnegransking i et område der samisk religion har stått særdeles sterkt.

Fornminnegransking i utbyggingssammenheng betales av utbygger. Samiske fornminner i forbindelse med samisk religion, her mangler det norske storsamfunnet arkeologisk kompetanse og kapasitet. Ságat 08.12.2025. Samiske hellige steder må tas på alvor.

Hattfjelldal kommune: «bekrefter at de ikke har gjort noen undersøkelser av samiske hellige steder i forkant av planbehandlingen. De viser til manglende lokal kompetanse og at planprosessen ennå ikke er formelt igangsatt.» Ivar Bjørklund, førstekonservator ved samisk-etnologisk avdeling, Tromsø Museum: Hjartfjellet, Vågfjellet og Krutfjellet (1-3) ligger innenfor kjerneområdet sokneprest Schjeldrup i Hattfjelldal beskriver til Just Qvigstad i 1925: «Jeg har hat det inntrykk at de egne, hvor Hattfjelldal, Namdalen og Åsele lappmark i Sverige støter sammen, har vært de egne hvor lappene mest uforstyrret og avsides har kunnet fortsette med sin gamle overtro».

Strekningen Hatten til Hjartfjelltinden (1-3) har en hel rekke samiske stedsnavn som knyttes direkte opp til samisk religion. Grubben var en samisk tingsplass med 11 stabbur nede ved vannet. I tillegg er Krutåga kraftverk og nettløsninger i aktiv planendring/høring, med krav om nye inngrep i et spesielt samisk bosetningsområde, (bl.a. 132 kVtilknytning Varntresk) deponier og anleggsutslipp. Vindkraft på toppen av dette vil direkte rasere hele landskapet. Det vil bli umulig å kunne forklare eldre samisk tilstedeværelse. Fra Krutågen til Sørdalen har vi 3 forskjellige leger, (boplasser) eller på svensk språk: sameviste.

Leiralva-vassdraget opp mot Krutvatnet var vårvistet. Elvene på Krutneset, med Legertjønna var en del av høstviste inne i Krutågen. Krutneset hadde reingjerde ved Legran og Krutågen hadde reingjerde på Seljeremma. Betydelsen av disse leger får vi et innblikk i når vi leser Gardshistorie for Hattfjelldal, Vefsn Bygdebok Særbind VI d.: I fortegnelsen over buskap i folketellinga 1865, hadde gårdene på disse leger 47 rein til sammen med flyttsamene, såkalt sytingsrein. Bare disse opplysningene viser viktigheten av disse leger. Leter man i Sametingets database, Askeladden finner man reingjerdet i Krutågen som eneste samiske registrerte kulturminne.

Konklusjon Sametingets kulturminneavdeling på Snåsa som skal registrere samiske kulturminner i utbyggingsfeltene har dessverre heller ikke kompetansen til å vurdere det helhetlige bilde av fjellenes betydning i samisk religionssammenheng. Pr. dags dato har kulturminneavdelingen i Snåsa 2 – to - arkeologer. Denne kunnskap tar det tid å bygge opp, noe NVE bør ta fatt i. Universitetene og høyskolene må gis direkte oppdrag. Landarealer må ikke båndlegges til industriområder før samenes rett til religionsutøvelse blir ivaretatt.

Heelsegh/ Med vennlig hilsen

Tom Kappfjell