Herold

Bekymring i Finnmark AP er ikke nok. Når regjeringen legger fram en motorferdsellov som bommer på virkeligheten i nord, er det ikke bare dårlig politikk – det er politisk selvskading.

Nylig kunne man lese i iFinnmark at Finnmark Arbeiderparti var bekymret for hvordan den nye motorferdselsloven ville slå ut, og om den ville være tilpasset forholdene i Finnmark. Den bekymringen var forståelig før loven ble lagt fram. Forslag til ny motorferdsellov er nå lagt frem. Nå holder det ikke lenger å være bekymret. Nå må Finnmark Arbeiderparti settes handling bak ordene.

Når regjeringen legger fram en så folkefientlig lov, uten å se hvilke konsekvenser den får i distriktene, sier det mye om hvor lite man forstår av livene som leves her.

At lovforslaget i stor grad er det samme som lovutvalget la fram våren 2024, forsterker inntrykket. Innspill er ikke lyttet til. Erfaringer er ikke tatt på alvor. Og virkeligheten i nord er ikke forstått. Har Regjeringen i det hele tatt forsøkt å forstå? Det virker ikke slik etter lovforslaget å dømme.

Lang avstand til virkeligheten i nord

Framleggelsen av den nye motorferdselloven illustrerer også et større problem: Avstanden mellom nasjonal politikkutforming og distriktsvirkelighet er blitt for stor.

Da minister Andreas Bjelland Eriksen presenterte loven, brukte han tiden til å snakke om villrein, som om det er hovedutfordringen over hele landet. Samtidig var han opptatt av at 5. mai tas bort. Det har han forsåvidt rett i. Den forsvinner, og blir erstattet med 25. april.

I Finnmark kan våren la vente på seg til juni. Likevel skal det nå vedtas fra Oslo at våren skal komme 10 dager tidligere enn eksisterende lov. Det sier egentlig det meste om hvor stor avstanden er mellom Akersgata i Oslo og Sennalandet i Finnmark.

Hvor blir det av den lokale forvaltningen som skulle få mer ansvar og makt, basert på kunnskap om eget areal og egne forhold? Hvor blir det av tilliten til våre lokale folkevalgte og ikke minst at vettet er jevnt fordelt i dette landet.

Klare høringsinnspill er fullstendig ignorert

Høringsrunden høsten 2024 ga mange og tydelige tilbakemeldinger fra fylket, kommuner, næringer, grunneiere og organisasjoner i Finnmark. Likevel er disse knapt synlige i det politiske resultatet.

Dette er skinnhøringer som gir inntrykk av medvirkning, uten at det faktisk lyttes. Folket blir brukt som alibi for beslutninger som allerede er bestemt. Dette bygger ikke tillit. Det bygger politikerforakt.

Når en lov med så store konsekvenser for nord legges fram uten et tydelig distriktsperspektiv, er det grunn til å stille et enkelt spørsmål: Hvor er gjennomslaget for Finnmark og distriktene?

Nå avgjøres tilliten til Arbeiderpartiet i nord

For enten har det ikke blitt stilt tydelige nok krav eller så har regjeringen valgt å overse dem. Begge deler får samme konsekvens.

Man kan saktens spørre seg hva Arbeiderpartiets folkevalgte i fylket og kommunestyrer faktisk har gjort og oppnådd i denne saken. Slik motorferdsellovforslaget nå foreligger, framstår de mer som regjeringens forlengede arm enn folkets stemme i Finnmark og Nord-Norge.

Dette er en sak som går rett inn i hverdagen til folk i nord. Hvis Arbeiderpartiet ikke evner å rette opp dette, vil det koste dem tillit.

Det er på tide å påminne Arbeiderpartiet om at folk i nord merker seg hvem som står opp for livene her og hvem som ikke gjør det. Og de stemmer deretter. Valg vinnes ikke i den intensive valgkampen. De vinnes eller tapes i politikken som føres mellom valgene.

Nordkalottfolket kan ikke akseptere de innstrammingene regjeringen legger opp til i motorferdselloven, og dette kommer vi ikke til å tie om.

Fordi det handler ikke bare om motorferdselloven. Det handler om hvem som faktisk står opp for Nord-Norge når det gjelder. Erfaringene tilsier at man ikke kan forvente det av Arbeiderpartiet når de sitter med regjeringsmakt.