Herold

Ingen vet hvor lenge det vil vare. Ingen vet hvem som vinner. Det eneste som er sikkert, er at alle unntatt én skal bryte.

– Mentalt så er jeg ... Hodet er på plass fortsatt.

Det sier Joakim Melby Olsen til NRK etter sin 27. runde. Det siste halvannet døgnet har han lagt bak seg 180,9 kilometer.

– Du tar en runde til?

– Ja, ja, må det. «Én runde til» er liksom konseptet, det.

LAGT BAK SEG: Nok en runde. Nå er det noen minutter hvile for Joakim Melby, før det bærer ut på ny!

Han deltar i det som kalles for «Backyard ultra». En form for utraløp der deltakerne løper runder av 6,706 kilometer så mange ganger de orker.

Der handler det ikke om å være rask. Det handler om å være seig.

Avgjørelsen falt

I motsetning til ordinære løp kåres ikke vinneren av stoppeklokken – men av hvem som nekter å gi seg.

I morgentimene (natt til mandag) skulle avgjørelsen falle. Runde nummer 44. Utøverne nærmet seg to døgns løpetid, siden 118 tapre menn og kvinner tok fatt på oppgaven klokka 09:00, lørdag.

En ny runde starter hver hele time, så hvis du bruker 45 minutter på den, får du også 15 minutter pause til den neste.

GI MANNEN EN STOL! Vinneren fikk seg endelig en pust i bakken etter nesten 300 kilometers løping.

Knut Jensvold startet sin runde 44 (fullført runde hadde gitt 294,8 kilometer), men måtte avbryte på grunn av et vondt kne.

Det gjorde at Melby Olsen uvitende løp videre som «last man standing».

– Jeg er veldig fornøyd med seier. Jeg har lagt ned mye trening i løpeskoene for å mestre backyard-konseptet, sier Melby Olsen til NRK.

Duellen ble for øvrig avsluttet med sludd i lufta over hovedstaden.

Dette er backyard ultra:

• En form for ultraløp der deltakerne løper en bestemt rute på tid, helt til det bare er én løper igjen.
• Hver runde er nøyaktig 6,706 kilometer (4,167 miles).
• Man starter en ny runde hver hele time. Hvis du bruker 45 minutter på runden, har du 15 minutter pause før neste start.
• Hvis du ikke rekker å fullføre runden innen timen er ute, eller ikke står i startfeltet når neste runde starter, er du ute.
• Distansen er valgt fordi 24 runder tilsvarer nøyaktig 100 miles.

Oppsummeringen er laget av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssjekket av NRKs journalist.

– Euforisk tilstand

Jon Asphjell forteller om en intens kamp og en del psykologisk spill mellom de to erfarne duellantene.

Nettopp psykologien er viktig.

Kommer man seg forbi det første døgnet, kan belønningen bli stor, poengterer den tidligere norgesmesteren.

– Da er det verste gjort på en måte. Man får en boost av å se at det står igjen ti personer, mener Asphjell.

SHOWMAN: Arrangør Jon Asphjell er glad i å sette i stand litt ekstra slik at løpet blir fargerikt og minneverdig.

Han påstår at man etter et døgn går inn i det han omtaler som en «vegetativ tilstand», som vil si man er våken, men ikke helt til stede.

– Den følelsen kan nesten ikke beskrives, den må oppleves. Det er en veldig euforisk tilstand, en spesiell opplevelse, forteller 50-åringen.

GOD BLANDING: Startnummer, Paracet, drikke, søppel ... Mye skal med når man springer laaaaangt.

Nå er han arrangør av konkurransen på Ekeberg, og sørger for at ting går riktig for seg.

I tillegg til å motivere deltakerne:

Motiverer seg med kone-kaffe

Siden målet er å holde ut lengst mulig, må tankene være av det positive slaget, ifølge Melby Olsen.

I fjor ga han seg etter 36 runder, tilsvarende 241 kilometer.

Denne gangen strekte duellen seg til 294,8 kilometer (44 runder).

Så hvordan klarer han det?

HVILE NÅ: På Ekeberg ga Håvard Huru Bergene seg etter 26 runder. Hunden Ella følger med på de resterende deltakerne.

– Det er viktig å ha riktig tankesett og tenke på noe fint, det som motiverer meg når jeg vil gi meg er å kunne ta en kaffe med kona i pausene, sier Melby.

– Dessuten er det ganske sosialt. Man prater med folk og har det hyggelig, fortsetter han.

EN MASSØR: Er godt å ha når beina har gått lenger enn lengst. Skulle hatt det ofte, si.

Løpet stopper ikke før det kun er én person igjen på startstreken når den neste timen begynner.

OPPOVERBAKKE: Det er en varierende løype rundene løpes i, i nydelige omgivelser. Her er det oppoverbakke, da lønner det seg ofte å gå. For å spare mest mulig krefter.

I gymsalen står campingstolene så tett at man knapt kan flytte en fot uten å tråkke på en nabo. 200 mennesker har rigget seg til med kjølebokser, soveposer og proviant for flere døgn.

Alle har kommet med samme plan: Å bli værende her helt til kroppen tvinger dem hjem.

Det har Tiril Lindberg god erfaring med. Hun vant med et løp på 28 runder under Ås backyard i fjor høst. Det tilsvarer 188 kilometer.

– Ultraløp er en kul måte å utfordre seg selv på, og jeg er blitt glad i å løpe sakte og langt, forteller Tiril Lindberg.

GLEDE: Tiril Lindberg, er en ivrig ultraløper. Hun stortrives med å løpe langt og rolig, og forteller at det sosiale er det beste med ultraløping.

Etter hvert som timene går tynnes rekkene ut.

Når det første døgnet er omme, er den store massen borte. Startfeltet har blitt redusert til en håndfull av de mest hardbarkete.

Aukland advarer

– Jeg digger folk som utfordrer seg selv med ekstreme løp, forteller tidligere langrennsutøver Anders Aukland.

Skiklubben-programlederen lar seg inspirere av de som deltar på løpet på Ekeberg. Selv forteller han at det lengste han har gått (på ski) er 700 kilometer, fordelt over 41 timer.

Også her var søvn ikke-eksisterende.

TOPPTRENT: Selv om det er noen år siden Anders Aukland la opp som toppidrettsutøver, har han ikke lagt opp treningen. Han er kjent for sin enorme treningsmengde og har stor tro på ultraløp.

Kun korte pauser for å få i seg næring.

Aukland har sansen for lange turer, og oppfordrer alle til å utfordre seg selv, men kommer samtidig med en oppfordring til de som begir seg på slike fysiske og mentale løp.

– Vær sikker på at du er gjennomtrent til utfordringen, det er så lett å begi seg ut på noe man egentlig ikke er forberedt på og så bli skadet, sier han.

Endelig påskeferie

Tilbake på Ekeberg tas Melby Olsen ærbødigst i mål etter at Jensvold måtte avbryte sin siste runde.

– Vi var forberedt på at de ville gå til 48 runder. Jeg tror Knut gjerne ville hatt seieren, men Joakim var veldig bestemt på at han ikke skulle gi seg, forteller Asphjell.

Og vinneren? Jo, han var relativt euforisk, han:

– Jeg må innrømme at jeg er veldig sliten etter 295 kilometer og to døgn uten søvn.

– Så nå blir det godt med påske, innrømmer Melby Olsen.

PS: Tiril Lindberg hoppet av etter runde 35 (234,5 kilometer) og var med det den siste kvinnen i løpet.