Herold

Hva skjuler seg blant de mange bøkene på Tingvoll bibliotek i dagene før påskeferien?

Her finner du ikke bare påskeegg, men også romaner som gir deg gåsehud. Et sted står en dekorasjon laget av skolebarn, et annet sted et bord dekket med påskekrim for voksne. Biblioteksjef Marit Gravem Stølen viser vei mellom hyllene i dette innbydende rommet som frister til lesing.

Allerede ved inngangen til det lyse lokalet, fylt med bøker i alle sjangre, blir vi møtt av et smil fra Christian Koksvik, bibliotekassistent som tar imot besøkende i alle aldre. Denne morgenen er det han som har utlånsvakt. Kort tid etter kommer Marit Gravem Stølen ut fra kontoret, klar for intervju.

– Er det travelt? Har dere noen påskeprosjekter på gang?

– Nei, det er egentlig ganske som vanlig. Vi har jevnlig besøk av skoleelever, og faste avtaler med barnehagen.

Hun forteller videre at biblioteket har laget to utstillinger med påsken som tema:

– Vi har en utstilling med påskebøker for barn. I tillegg har vi hatt lesestunder for skoleelever knyttet til påsketema. Førsteklassingene ble med å pynte påskeegg. De skrev fine ord på lapper som vi hang opp. Mange syntes de var så fine at de ville ta dem med hjem i stedet for å henge dem opp, sier hun med et smil.

Den andre utstillingen er viet påskekrim for voksne, med blant annet tidligere vinnere av Rivertonprisen – en pris for krimlitteratur.

– De som er nominert til årets pris, står også framme i samme utstilling. Det handler om å formidle litteratur med utgangspunkt i påsken, oppsummerer hun.

Lesestunder og forfatterbesøk

Christian sitter med en bok i hånden i ungdomshjørnet – et lite fristed med sofa og stoler i myke grønntoner, pyntet med puter inspirert av eikeblader, motivet fra Tingvoll kommunes våpenskjold. Bibliotekassistenten forteller at han studerte medier og kommunikasjon ved Tingvoll videregående skole for noen år siden. Det var han som valgte ut motivet og utformet det som bildefil, slik at det kunne trykkes.

Etter en kort samtale går han tilbake til bibliotekskranken for å ta imot nye besøkende.

– Kan du fortelle litt om yrket?

Marit smiler, tydelig glad for å få utdype hva jobben hennes innebærer.

– Stillingen min er både biblioteksjef og bibliotekar. Jeg har hovedansvar for administrasjon og økonomi i biblioteket – det er sjefsdelen av jobben.

Biblioteksjefen har også medarbeidere som går utlånsvakter. De har kontakt med publikum, låner ut og tar imot bøker.

– De betjener åpningstidene, som er ganske lange. Vi er et kombinasjonsbibliotek: Vi fungerer både som folkebibliotek og som skolebibliotek for barne- og ungdomsskolen, samt videregående skole.

Høsten er en spesielt travel periode. Da deles læremidler ut til elevene i videregående skole.

– Det kommer i tillegg til det vanlige arbeidet vårt, som litteraturformidling, lesestunder for barn på dagtid og arrangementer for voksne på kveldstid. Et eksempel er forfatterbesøk. Vi samarbeider gjennom ordningen «Litteraturhus i Møre og Romsdal», og får besøk av kjente nasjonale forfattere. Det er veldig bra, sier hun.

– Og så er det rydding av bøker og organisering av avdelinger …

– Ja. Vi får inn bøker gjennom Kulturfondet, som vi mottar gratis fra Kulturrådet. Siden vi er tre enheter – Meisingset skole, Straumsnes skole og biblioteket her – får vi mange bøker. Alle får tilsendt barnebøker, som vi registrerer og klargjør for utlån.

Lese for dem – og lese sammen med dem

Marit startet som biblioteksjef i 2011. Før det hadde hun allerede jobbet noen år i en deltidsstilling som filialansvarlig ved Meisingset skole. Det var på ettermiddagen. Filialen finnes fortsatt, men er nå kun åpen på dagtid for å nå skoleelevene bedre. I dag er det Laila Vangen som har ansvaret der, og samarbeidet om lesestunder i skolen er tett.

– Det jeg liker aller best med jobben, er litteraturstundene vi har med barna – å se hva som gleder dem og hva som engasjerer dem i litteraturen. Å lese for dem, og av og til lese sammen med dem, sier hun, før hun legger til:

– Vi har barnehagebesøk og faste lesestunder for 1. og 2. klasse her på hovedbiblioteket. I år har jeg ansvar for 1. klasse, og det liker jeg veldig godt, smiler hun.

– Vi hører ofte i mediene at barn sliter med lesing. Merker du noe til det?

Marit nikker og tar seg et lite øyeblikk før hun svarer:

– Jeg merker det ikke så tydelig selv. Jeg opplever at det er lett å skape engasjerende lesestunder – barna er interesserte. Men tiden som brukes på lesing, går nok ned, fordi det er så mye annet som å bruke tid på: filmer, spill og lignende. Når man bruker tid på lesing, opplever jeg like stort engasjement som før. Samtidig tror jeg at leseferdighetene hos noen, for eksempel på ungdomstrinnet, ikke nødvendigvis er like sterke som tidligere.

Filmatiserte bøker gir ny leselyst

Ifølge biblioteksjefen kan trenden være i ferd med å snu.

– Det er veldig mye fokus på lesing i samfunnet nå, og mange måter å bli engasjert på. Mange av filmene som kommer, er basert på bøker. Det samme gjelder TV-serier. Det gir flere innganger til litteraturen. Jeg synes det er mye spennende som er på gang, sier hun engasjert.

Samtidig satses det stort på skolebibliotek fra regjeringens side. Tingvoll kommune er blant kommunene som har fått midler til å kjøpe inn nye bøker til skolebibliotekene – et arbeid som Marit og kollegene hennes nå skal følge opp.

– Hva tror du biblioteket betyr for innbyggerne i Tingvoll?

Hun smiler før hun svarer, tydelig og ettertenksomt:

– Jeg tror det betyr leseglede. Og så er det mange som bruker biblioteket som en møteplass etter skoletid, for eksempel. Jeg tror det er betydningsfullt for mange.

Netflix, Nesbø og påskekrimens røtter

En bok Marit anbefaler til påskeferien, er Marekors av Jo Nesbø.

– Det går en spennende TV-serie på Netflix nå, basert på boka som vi har til utlån. For dem som vil lese før de ser filmene, er det bare å låne, sier hun.

Biblioteket tilbyr utlån av bøker i en digital app som heter Bookbites. Der finner leserne en formidlingsliste med påskekrim for voksne og en samlig av påskebøker for barn.

To gutter kommer inn i biblioteket, finner veien til ungdomshjørnet og synker ned i sofaen i vårfarger. Snart er de i lavmælt samtale – nesten umerkelig i det rolige rommet.

Journalisten, som opprinnelig er fra Frankrike, stiller spørsmålet hun har lurt på siden intervjuet startet:

– Hva er det egentlig med nordmenn og påskekrim?

Bibliotekaren er litt usikker på når denne norske tradisjonen startet. Hun tar en rask sjekk for å forsikre seg om at hun har riktig informasjon før hun svarer:

– Det startet med en spesiell utgivelse tidlig på 1920-tallet. Den første påskekrimen kom ut i påsken og det ble starten på tradisjonen med å lese krim og legge fokus på krimlitteratur i påsken. Etter hvert har det også spredt seg til TV-serier. Det er et norsk fenomen, for det var norske forfattere som fant på det.

Tittelen på romanen var Bergens tog plyndret i natt, skrevet av Nordahl Grieg og Nils Lie.

– Liker du selv å lese?

– Ja, jeg er veldig glad i å lese. Når jeg først får tid, er det veldig kjekt. Jeg leser mye forskjellig, og akkurat nå holder jeg på med den sjette boka i en serie av en dansk forfatter.

– Sitter du da i sofakroken?

– Nei, helst i en lenestol med godt lys og en kopp te. Det er veldig avslappende, avslutter hun med et smil.