Herold

Treningsinstruktører er blant de med dårligst lønnsavtale, sier fagforening. Flere instruktører opplever at de ofte gjør gratisarbeid.

Eva Katrine Thomsen sitter med notatblokka og Mac-en foran seg og analyserer musikk. Hun skriver ned antall takter og dynamikken i sangene, før hun begynner å teste bevegelser på gulvet i den store salen på treningssenteret Athletica, hvor hun jobber som instruktør.

Å lage et nytt program til en gruppetime på treningssenteret tar henne 10-20 timer.

UORGANISERT BRANSJE: Thomsen tror instruktørene kunne stilt mer krav, om de klarte å samle seg i en fagforening.

– På trinntimer må du øve mye selv, for du må jo kunne koreografien inn og ut. Så må du finne ut hvordan du skal lære den bort, og planlegge hvilken målsetting timen skal ha. Skal det være rent styrkefokus, kanskje både litt pust og puls?

Går i minus

Eva Katrine Thomsen får litt over 500 kroner for hver gruppetime hun holder på treningssenteret. Det skal også dekke tiden det tar å lage timen og annet for- og etterarbeid.

– Jeg har aldri gjort det regnestykket på papiret selv, men jeg vet at jeg hadde gått i minus med tanke på hvor mye tid jeg bruker.

– Men må man legge inn alle disse timene?

– For all del, du kan også fint gjøre det enklere. Men du merker jo stor forskjell på den opplevelsen du får hvis ting virkelig er gjennomtenkt og planlagt, kontra om man litt tilfeldig setter på en spilleliste på Spotify og bare gjør noen greier.

Stor medlemsvekst

2025 ble et knallår for flere av treningssenterkjedene.

Treningsgiganten Sats hadde rekordinntekter på nesten 2,5 milliarder kroner i Norge. Det er en vekst på hele ni prosent fra året før. De høye inntektene gjorde at selskapet satt igjen med et overskudd på 413 millioner kroner.

Samtidig økte antall medlemmer med 4 prosent eller 13.000 – mye takket være populære gruppetimer, ifølge Sats.

Treningssentrene Sporty og 3T opplever enda større medlemsvekst:

• Sporty har økt medlemstallet sitt med 14 prosent fra samme kvartal i fjor.
• 3T har økt medlemstallet sitt med 15 prosent det siste året, ifølge selskapet selv.

Ifølge Eva Katrine Thomsen, som med årene har blitt en engasjert stemme i bransjen, merkes det ikke på lønna til instruktørene at de store treningskjedene vokser og tjener penger.

– Jeg som har vært instruktør siden 2008 merker ikke den store forskjellen i anerkjennelse eller lønn til gruppeinstruktørene.

Hun legger til at noen sentre har blitt bedre på å lønne forberedelser, men mener bransjen fremdeles har en lang vei å gå.

– Det er jo dessverre sånn at jeg opplever at vi gruppeinstruktører er lønnstapere.

Studentsamskipnaden i Oslo, som driver Athletica, ønsker ikke kommentere Thomsens utsagn.

3T har derimot svart på NRKs spørsmål, og de sier at noe av veksten handler om at bransjen mistet mange medlemmer under pandemien.

«I tiden etterpå har 3T opplevd en god vekst. Samtidig er det flere forhold som påvirker kostnadsbildet, som f.eks. etablering av nye sentre og oppgradering av utstyr og fasiliteter, og vekst gir ikke nødvendigvis direkte utslag i alle deler av virksomheten», skriver 3T til NRK.

Ser på honoraret som en bonus

Både hun og flere av sentrene sier at gruppetrening er viktig for å rekruttere og beholde medlemmer.

– Gruppetrening gir veldig lojale medlemmer. Så er det viktig fordi vi kan trene mange samtidig, sier Thomsen, som også jobber med utdanning av gruppeinstruktører.

NRK har snakket med sju instruktører fra ulike treningssentre i Norge. Seks av dem sier at de jobber langt mer enn de får betalt for, mens én synes at lønna er«helt grei».

Instruktørene forteller at de trenger alt fra fem til tjue timer på å forberede et nytt treningsprogram, og at programmet vanligvis byttes ut hver tredje måned. I tillegg går det ti til femten minutter før og etter timen, for å rigge, rydde og svare på spørsmål.

Flere anser jobben som en hobby, og ser på honoraret som en bonus, heller enn en reell lønn det går an å leve av.

Én av dem tror ikke sentrene er klar over hvor mye tid de i realiteten bruker på forberedelse.

Mener lønna er god

Landssjef Wenche Evertsen i Norges største treningssenterkjede, Sats, er uenig i at gruppeinstruktørene tjener for dårlig.

– Nei, det kjenner jeg meg ikke igjen i. Nå kan ikke jeg svare for hele bransjen, men vi ligger på et godt nivå som gjenspeiler den jobben som legges ned.

UENIG: Landssjefen i Sats mener lønna til de ansatte reflekterer det arbeidet som legges ned.

Hun sier at honoraret for en gruppetime også dekker for- og etterarbeid, og atSats tilbyr også har mange ferdiglagde programmer som krever mindre forberedelse.

Evertsen holder også gruppetimer, og sier at hun, som en erfaren instruktør, bruker rundt tre timer på å lære et nytt program.

– Tidsbruken vil naturlig nok variere basert på instruktørens erfaring og individuelle arbeidsstil, legger hun til.

Dette tjener en nyansatt hos SATS

En nyansatt instruktør uten erfaring får 278 kroner i timen hos Sats. Vi ser for oss at instruktøren bruker tre timer på å lære seg dette programmet, slik som landssjefen i SATS. Deretter holder instruktøren den samme økta to ganger ukentlig i fire måneder, før programmet på nytt skal byttes ut.

Med ti minutter rigging før og etter hver økt ender instruktøren med å ha jobbet 13 timer og 40 minutter i tillegg til gruppetimene på senteret.

Da lander den reelle timelønna på 195 kroner.

Til sammenligning er minstelønna for en 20 år gammel servitør 205 kr i timen.

Sats opererer med ulike lønnstrinn, og for erfarne instruktører vil honoraret være høyere.

Av de NRK har snakket med som benytter seg av sentrenes ferdiglagde gruppetimer er det ingen som mener at tre timer er en realistisk forberedelsestid for dem.

Treningskjeden 3T sier på sin side at de har forsåelse for at lønna oppleves lav for noen, når forberedelsestid regnes med.

«Vi har forståelse for at dette kan oppleves ulikt, og at særlig nye instruktører eller nye konsepter kan kreve mer tid til forberedelser. Samtidig vil tidsbruken for mange bli lavere etter hvert som timene etableres og erfaringen øker», skriver kjeden i en e-post til NRK.

De sier lønnsmodellen er basert på en «helhetlig vurdering av rollen».

– Den lavest lønnede bransjen vi har

Sats påpeker at deres lønninger ligger 50 prosent over bransjens tariffavtale. Problemet, ifølge Norsk Arbeidsmandsforbund, er at denne avtalen er den aller dårligste de har.

– I og med at det er den lavest lønnede bransjen vi har, ville de, uansett hvilken annen bransje de hadde jobbet i, mest sannsynlig hatt bedre lønn, sier forbundssekretær Terje Mikkelsen.

DÅRLIG AVTALE: Ifølge Terje Mikkelsen i Norsk Arbeidsmandsforbund er lønnsavtalen for treningsinstruktører den dårligste de har.

Han mener det mangler kampkraft for å få på plass bedre avtaler.

– Treningsbransjen har ekstremt lav grad av organisering. Vi har prøvd i lang tid å opporganisere, men det er veldig vanskelig.

– Ødelegger litt for oss selv

Mikkelsen anslår at bare rundt fem prosent av alle instruktører er organisert. Det stemmer overens med inntrykket til veteran Eva Katrine Thomsen.

– Det er jo egentlig nesten ingen i denne bransjen, som jeg vet om, som er medlem av et fagforbund. Det kunne ha hjulpet oss å stille litt mer krav når det kommer til lønn, sier Thomsen.

FORBEREDELSER: Nesten alle instruktørene NRK har snakket med mener lønna ikke reflekterer tiden de bruker på jobben sin.

Hun tror det handler om at mange instruktører er unge og har det som en deltidsjobb.

– Det er jo mye lidenskap i treningsbransjen, noe som er veldig positivt, men som også ødelegger litt for oss selv. Vi gjør det fordi vi syns det er så utrolig gøy, og så er det mange unge som kanskje ikke tenker over disse vilkårene, sier Eva Katrine Thomsen.