Herold

Når alt blir like viktig, blir det vanskelig å samle politisk og administrativ kraft rundt de viktigste prosjektene.

Oslo har kapitalen, kompetansen og ambisjonene som skal til å være en av Europas mest fremtidsrettede hovedsteder. Likevel tar det ofte svært lang tid å gjøre planer om til konkrete prosjekter. Problemet er ikke mangel på ideer, det er i gjennomføringen det svikter.

La det være sagt først som sist: Oslo har fått til mye. Havnefronten er åpnet for folk, sykkelveinettet er bygget kraftig ut og byen har blitt en internasjonal referanse for grønn mobilitet. Det er viktige grep som gjør byen bedre å bo i.

Likevel opplever mange at utviklingen går tregere her enn den burde, og tregere enn i de andre nordiske hovedstedene. Hvorfor er det slik?

Mye på en gang

Rambøll har gjennomført fire rundebordsamtaler i København, Stockholm, Helsinki og Oslo, der 103 ledere fra offentlig sektor, næringsliv og akademia har delt sine erfaringer og vurderinger av de nordiske hovedstedenes attraktivitet og konkurransekraft. Samtalene pekte på noen tydelige utfordringer i Oslo.

For det første prøver byen å få til veldig mye på en gang. Klima, mobilitet, boligbygging, byliv, naturhensyn og næringsutvikling skal alle ivaretas samtidig. Det er forståelig, men når alt blir like viktig, blir det vanskelig å samle politisk og administrativ kraft rundt de viktigste prosjektene.

For det andre er det mange aktører involvert, og flere styringsnivåer som må samordnes.

• Hovinbyen har et enormt potensial: Hva om vi bygger en ny bydel der avfall blir til ressurser?

Mangler en felles forståelse

Stat, kommune og region skal trekke i samme retning. I praksis gjør det planprosessene komplekse og kan bidra til at de også blir tidkrevende.

I tillegg mangler det en tydelig og felles forståelse av hvilken rolle Oslo skal spille som hovedstad og motor i nasjonal utvikling.

Norge er et land med en sterk distriktspolitikk, men hva som skal være hovedstadens rolle fremstår mindre tydelig.

Denne manglende visjonen for hva Oslo faktisk skal være, kan gjøre det vanskeligere å mobilisere politisk og økonomisk kraft bak store transformasjoner.

Det tar for lang tid

Konsekvensene ser vi i bybildet. Fornebubanen har vært under planlegging siden 2015, men åpner trolig først i 2029. En ny T-banetunnel gjennom sentrum ligger fortsatt langt frem i tid. Store byutviklingsprosjekter som Filipstad og deler av Hovinbyen har vært diskutert i årevis.

Regjeringskvartalet er endelig i ferd med å åpne etter mange år med planlegging og bygging. Det blir som regel bra til slutt – men det tar for lang tid.

Så hva skal til? Tre nøkkelfaktorer går igjen: tydeligere prioriteringer, bedre koordinering mellom aktører og en mer langsiktig strategi og visjon for hovedstadens utvikling. Enklere sagt enn gjort, men skal Oslo utvikle seg som en attraktiv og konkurransedyktig hovedstad, må vi styrke gjennomføringskraften.

Fremtidens by kan ikke bare planlegges. Den må bygges.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Svinger på banen er gull verdt. Gevinsten vil være stor både i øst og vest

Ingen ønsker at Bjørvika ender opp som en eldreghetto

Det er frustrerende å se hvor lite fremgang det er på Filipstad

Noen får et sted å bo, men ingen får et sted å leve