Herold

Programlederen sender varm tanke til sin avdøde far og viderefører hans tradisjoner til egne barn i påsken.

Tradisjonen tro stiller Medier24 spørsmål til et knippe profiler i påsken. Dagens påskekylling er NRK-programleder Linn Wiik. – Hva skal du gjøre i påsken? – Jeg er jo ei enkel jente fra landet, så jeg må selvfølgelig hjem til gården på en fjelltopp i Telemark. Men jeg elsker også å være i lavlandet når det endelig har blitt vår, så det blir en tur til sjøen også, og noen dager i en deilig, påskestille Oslo. – Det blir ikke påske uten … – Lapper under frokostasjetten! Det er en tradisjon pappa innførte da vi var små. – Hver morgen lå det en farget papirlapp under asjetten – lagt der av påskeharen, selvfølgelig. På lappen sto det hvor vi kunne finne den neste, og så den neste, helt til vi til slutt fant tre små marsipanbiter pakket i folie. – Men påskeharen hadde mange rettskrivingsfeil, for pappa var lærer og brukte anledningen til å lære oss korrekt grammatikk. Derfor tok det sin tid å finne godteriet. – Nå lager jeg lapper med skrivefeil til mine egne barn. Og sender en varm tanke til pappa, som ikke er her lenger – for alt det store og små som ligger i det å være forelder, og som man ikke helt forstår før man står i det selv. – Hva er det beste og verste som har skjedd i medieåret så langt? – Det beste er at kvalitetsjournalistikken fortsatt står seg, til tross for press fra alle kanter. Vi ser at når det virkelig gjelder, så søker folk mot troverdige kilder. – Det verste er tempoet, både økonomisk og teknologisk. Mange redaksjoner må løpe fortere med færre ressurser, samtidig som konkurransen fra globale plattformer bare øker. Det er en krevende kombinasjon. – Jeg er også bekymret for utviklingen mot stadig mer personaliserte nyheter. Hvis vi ender opp med å kopiere logikken til tech-gigantene, taper vi. Redaktørstyrte medier har et motsatt oppdrag: å holde fast i et felles bilde av virkeligheten. – Hvordan mener du mediebransjen bør forholde seg til KI-gigantene i tiden framover? – Med en blanding av nysgjerrighet og ryggrad. Vi må ta i bruk teknologien der den faktisk gjør journalistikken bedre, men være tydelig på hva vi ikke skal gi fra oss. – På sitt beste frigjør KI tid, så vi mennesker kan fokusere på å lage journalistikk som roboter ikke får til. – Hvordan tror du din arbeidsplass blir endret i året framover? – Mer eksperimentering, rett og slett. KI kommer til å endre mer enn vi tror akkurat nå. – Og så blir det nok enda mer fokus på å nå unge. Jeg er en av dem som er litt lei av å høre det, men det er også helt sant. Vi må nå de unge med redaktørstyrte medier før tech-selskapene gjør det. – Så håper og tror jeg at vi i NRK fortsatt evner å skape leirbål som samler folk på tvers av generasjoner, særlig i en urolig tid. – Du strander på en øde øy - hvilke tre personer i bransjen ville du tatt med deg og hvorfor? – Vibeke Fürst Haugen, fordi det er greit å ha med sjefen når man først skal forklare hvorfor man ikke er på jobb. Fredrik Skavlan, så vi holder samtalen i gang rundt bålet (og lærer oss litt svorsk på kjøpet). Kjetil B. Alstadheim, for å analysere situasjonen grundig, gi oss det store bildet og forklare hvorfor vi egentlig havnet der.