Herold

Bystyrerepresentant Veronica G. Kambe finner det påkrevd å framheve partiet Høyres fortreffelighet når det gjelder å bygge by i Haugesunds Avis-innlegget «Vi bygger byen i lag - nabolag for nabolag!»

At selve tittelen på ytringen er lånte, kommunale fjær tar vi med humrende, godt humør. Det er innafor å gjenbruke gode formuleringer.

Det som derimot ikke er egnet til å heve humøret, er Høyres lokalpolitiske intensjon om å vektlegge og prioritere make up framfor det som virkelig har betydning og relevans. Gjerne også tidligere omtalt som «det viktigste først» av posisjonen. En formulering og slagord de blå har gått bort fra. Forståelig nok.

For når det av engasjerte og bekymrede foreldre etterlyses en lovet satsing på uteområdene på skoler hvor deres barn har sitt daglige opphold, flesker posisjonen til med heller å vedta pengebruk på en arkitektkonkurranse som skal gi en framtidig ansiktsløftning av Haraldsgata. 2 millioner kroner anvendt til, ja, noe som kanskje kan bli bra i et langsiktig perspektiv, men som neppe kvalifiserer under merkelappen det viktigste først.

Det samme kan sies om Idrettsparken. En felles arena for mestring, gode opplever, sosial relasjonsbygging og folkehelse - ja, det er store ord, men slett ikke uten sannhetsgehalt - som oppgraderes og utvides årlig. Sist nå med Stadion 2.

Idrettsparkens relevans og betydning for Haugesund er noe alle byens politiske partier ser og slutter opp om. Samtidig blir det hult når representanten Kambe skriver «Vi i Høyre gikk til valg på å fullføre Idrettsparken, og det er det vi nå er i ferd med å gjøre.», all den tid partiet er uten snev av plan og visjoner for hva som skal gjøres med selve verkebyllen(!) i området: Haraldshallen.

Når et idrettsanlegg som for lengst har utspilt sin rolle - dels slitt ned gjennom hard bruk, dels gjennom variabelt vedlikehold - fortjener utskiftning, så har Høyre ikke noen svar. Kun sminking av liket. I beste fall.

For i Kambes leserinnlegg går hun beleilig nok ikke inn på Haraldshallen, men heller inn på busker og beplantning knyttet til Stadion 2. Hvor det var av avgjørende viktighet for posisjonen å anvende knappe kommunale midler. 2,5 millioner kr.

Så kan en spørre seg hvorfor det er viktigere å pynte opp der hvor barn og unge frivillig tilbringer sin fritid, framfor der hvor de er «tvunget» til å være, i skolegårdene. Gudene vet. Kanskje Høyre og posisjonen har et godt svar.

Og samtidig kan de jo også svare opp hva de ser for seg av det som faktisk er prosjektert og planlagt til å være ikke bare en grønn park, men også et uteområde for elevene ved byens nyeste skole, Haraldsvang. Du ante det nok; vi snakker om der hvor Haraldshallen nå ligger. For alt henger som kjent sammen med alt. Også i Idrettsparken.

Men hvordan tilsynelatende tilfeldig og retningsløs sminking, etter posisjonens forgodtbefinnende, kan omtales som å bygge byen i lag, er vanskeligere å skjønne.