Herold

På bare 12 år har torskefangsten i Lofoten stupt med over 90 prosent. Men på kaia og på nærbutikken i Henningsvær rår fortsatt optimismen.

– Før i tiden var det jo helt fullt her under lofotfisket, sier Albert Meløysund.

Første gang han var i Lofoten for å fiske torsk var i 1967, sammen med faren sin. Siden den gang har Meløysund jevnlig kommet til Lofoten og Henningsvær når torsken tradisjonelt kommer for å gyte.

Men noe har skjedd.

Fakta om skreifisket

• Skreifisket utenfor Sør-Troms, Lofoten og Vesterålen er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge, og det største torskefisket i verden.
• Det kalles også Lofotfiske (gammelt uttrykk) og vinterfiske. Skreien kommer ikke før et godt stykke ut i januar, nærmere februar, og frem til da fiskes andre arter, som for eksempel sei.
• Skrei kommer fra det gammelnorske ordet skrida som betyr å vandre eller gå, men er også betegnelsen for gytende torsk som har vandret fra oppvekstområdet i Barentshavet til kysten av Nord-Norge.
• Det er verdens største torskebestand som trekker tilbake til fødestua. Innsiget starter rett over nyttår, og sesongen varer ut april. Skreifisket har i flere årtusener vært den viktigste bærebjelken for kystsamfunn i nord.
• Fisket varer et stykke ut i april, og er som regel ferdig til påske.
• I denne perioden kommer torsken inn fra Barentshavet for å gyte.
• De viktigste gytefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst.
• Inntil 1940 var lofotfisket hovedinntektskilden for et flertall av fiskerne i Nord-Norge.
• Fangstene varierer. Ved årtusenskiftet ble det tatt 30.000 tonn torsk. I 1947 var fangsten rekordhøy med 146.000 tonn.
• Skrei er en torsk, men i motsetning til den stasjonære kysttorsken, er skreien en vandrer. Når den er gytemoden i november/desember, legger den i vei fra sine beiteområder i Barentshavet, mot Lofoten, hvor den gyter i løpet av februar - april. Yngelen driver tilbake til det arktiske havet hvor den vokser opp, og når skreien er tre-fire år gammel, drar den til Norskekysten, som foreldrene i sin tid gjorde.
• Skrei kan bli opptil 20 år gammel, innpå to meter lang, og veie inntil 55 kilo.

Fra 70.000 til 7000 tonn

I 2014 ble det levert nesten 70.000 tonn torsk i Lofoten og Salten under vinterfisket.

Hittil i år har det blitt fisket i underkant av 7000 tonn, viser den siste rapporten fra Norges Råfisklag. En nedgang på over 90 prosent på 12 år.

Bare sammenlignet med i fjor har fangsten av torsk og skrei som er levert til Lofoten falt med 30 prosent.

En av dem som rammes av nedgangen er Børge Larsen. Han har drevet den lokale butikken i Henningsvær siden 2002.

– Da jeg begynte her var fiskerne i butikken allerede 2. januar, klare til å gå på havet. Turister var det heller mindre av. Det har jo endret seg totalt. Nå er det helt fritt for fiskere, men enormt med turister, sier han.

– I år har det vært helt katastrofalt for vår og for Henningsværs del. D*et er jo fritt for båter i havna.*

Kjøpmann Børge Larsen savner fiskerne i butikken sin i Henningsvær.

Larsen savner fiskerne i butikken. En kundegruppe som legger igjen godt med penger.

– Dette er arbeidsfolk som jobber lange dager, er sultne og trenger mat. Sånn at det er gode kunder som er borte. Det merker vi veldig godt, og må innrette oss deretter, sier Larsen.

Årsakene til nedgangen er flere.

Det er godt med båtplass i havna i Henningsvær.

Kvoter, pris og sild

Én ting er de lave kvotene.

Mens fiskerne i Norge og Russland fikk dele en torskekvote på nesten én million tonn i toppåret 2014, har kvoten i år falt til 285.000 tonn.

En annen ting er hvor silda, en av de viktigste matkildene for torsken, har oppholdt seg.

Ifølge rapporten fra råfisklaget oppholdt silda seg i fjordene i Vest-Finnmark og Nord-Troms til godt ut i februar.

– Dermed har de fleste av våre medlemmer lagt om driftsmønsteret sitt, og går heller lenger nord for å fange kvoten si, enn å vente på at torsken skal komme sørover, sier styreleder i Nord Fiskarlag, Bjørn Hugo Bendiksen.

En tredje årsak er at fiskekjøperne i Finnmark har ledet an når det gjelder hva de betaler for fisken. Derfor er det også mer lønnsomt å levere fisken i Finnmark, skriver råfisklaget i sin rapport.

– For industrien på land i Lofoten er det svært uheldig. Både fordi fisken kommer seint, og når den først kommer så har de fleste båtene allerede fisket opp kvoten sin, sier Bendiksen.

– Båtene kan jo flytte seg etter fisken, men det kan ikke fiskeindustrien.

Likevel tar både fiskere og kjøpmenn det med ro i Henningsvær.

Tror på naturlige svingninger

– De fleste jeg har snakket med, både fiskekjøpere og folk som har rodd fiske i mange tiår, mener dette er naturlige svingninger, og at fisken kommer tilbake til Lofoten etter hvert, sier kjøpmann Børge Larsen.

– Så jeg har stor tro på at vi får fisken tilbake. Om to år så er vi tilbake.

Det samme tror fisker Albert Meløysund.

– Det kan jo fort snu. Det er fisken som bestemmer. Dersom den kommer til Lofoten blir det nok tak igjen, sier han.