Herold

Nok en gang opplever vi at dårlig planlegging hos Roaf gjør at folk ikke får tømt søppelet sitt på tre uker på grunn av påske.

Forrige gang skjedde det i tilknytning til jul, da Roaf etter en klagestorm fra innbyggerne gikk med på en ekstra henterunde. Roaf drives på en måte der høye ambisjonsnivåer virker å være viktigere enn tilbudet til innbyggerne.

Resultatet er et tilbud som har blitt både dyrere og dårligere.

Romerikes Blad har på løpende bånd produsert saker som viser hvordan pengene blir sløst bort i alle retninger.

Dropper søppeltømming i påsken: – Vi tar med oss søppelet på hytta

I fjor sommer kom det fram at solcellene selskapet hadde installert, ikke var i drift før det hadde gått tre år. Senere kom det også avsløringer om at Roaf hadde brukt fire millioner kroner på et driftssystem som aldri ble tatt i bruk.

Før jul fikk formannskapet plutselig beskjed om at Roaf hadde behov for nye garderober som følge av surr og dårlig planlegging fra tidligere.

Selvfølgelig kan et selskap gjøre feil, men det er måten man har håndtert slike overskridelser på som gjør det hele mer kritikkverdig. I saken om overskridelsene knyttet til driftssystemet var svaret fra administrerende direktør at dette ikke berørte innbyggerne. Det er selvfølgelig helt feil, for til syvende og sist havner regningen hos innbyggerne, enten gjennom gebyrer og avgifter eller gjennom dårligere tjenester.

Trond ble møtt med blodpris: – Ingen hadde betalt så mye

Dette er heller ikke første gang. Da Roaf i mai i fjor besøkte formannskapet i forbindelse med innføringen av mat- og metallbeholdere i Nittedal kunne de fortelle om den ene og den andre store målsettingene som selskapet hadde satt seg for å få folk til å sortere mer. For å få til dette måtte de sette ut nye metall- og matdunker i blant annet Nittedal.

Ja, man måtte riktignok hente søppelet sjeldnere, men historiefortellinga var at dette ikke var noe problem i andre kommuner der dette var prøvd ut. Den historiefortellinga tåler ikke dagens lys.

Fremskrittspartiet stilte det naturlige spørsmålet: Hva vil dette koste?

Til vår overraskelse hadde de ikke noe svar å komme med her. Dette var altså samtidig som man var i gang med å sette ut selve beholderne. Når man møter i eierkommunenes formannskap og ikke engang kan fortelle hva prosjektene man skisserer vil koste, er det noe alvorlig galt med måten man tenker og driver et offentlig eid selskap på.

Det inntrykket som står igjen er et selskap som prioriterer store ambisjoner høyere enn innbyggerne. Til gjengjeld sitter innbyggerne igjen med et dårligere tilbud og et selskap, som ikke klarer å løse kjerneoppgaven sin, nemlig å sørge for at folk blir kvitt søppelet si på en god måte.

Ga klar beskjed til Roaf: – Vi mister tillit hos innbyggerne

Penger må spares inn gjennom sjeldnere hentefrekvens, samtidig som at prisene på tjenestene skrus opp. Varingens oppslag om Trond Boye Hansen, som måtte ut med 550 kr for å kaste en neve med keramikkskår, illustrerer dette ganske godt.

Med det sagt, er ikke dette ment som kritikk av alle ansatte i Roaf, men snarere av ledelsen og politikerne som ikke har tatt tak i dette tidligere. Samtidig er organiseringen av interkommunale selskaper en krevende øvelse, der det ikke holder at formannskapet i Nittedal blir enige fordi man også må bli enige med de andre eierkommunene. Forrige runde sto Nittedal alene sammen med Lillestrøm om å ikke øke prisene på gjenvinningsstasjonene.

Det som uansett er klart, er at politikerne må ta grep. Politikerne er nødt til å stille spørsmål ved kostnadene knyttet til ulike visjoner og målsettinger som blir presentert, og sette ned foten dersom man beveger seg utenfor det som er kjerneoppgaven.

At Roaf har store ambisjoner, høres sikkert bra ut for mange, men når tiltakene kommer så viser det seg at det ikke akkurat var gratis.