Herold

Bak Jonas Gahr Støres berusende lovnad om at vi nå skal til fotball-VM – og antydninger om mer liberale skjenkeregler – er det grunn til å stille et enkelt spørsmål: Hva er det egentlig vi åpner opp for?

I alkoholdebatten snakker vi ofte om næring, uteliv og «servering i ordnede former». Men bak disse formuleringene finnes en virkelighet altfor mange velger å overse.

For noen barn betyr økt alkoholkonsum i samfunnet flere kvelder preget av utrygghet, uro og uforutsigbare voksne. Det er ikke et retorisk poeng – det er hverdagen til mange.

Organisasjoner som Blå Kors og Barn av rusmisbrukere, dokumenterer at mange barn vokser opp i hjem preget av voksnes alkoholbruk. Dette er ikke enkelthistorier – det er et samfunnsproblem.

Barn lærer seg tidlig å lese stemninger. De trekker seg tilbake og håper det går over. De lærer seg å være stille. Og altfor mange tar ansvar som skulle ligget hos voksne.

Derfor kan ikke alkoholpolitikk reduseres til et spørsmål om omsetning og åpningstider. Det handler også om barns trygghet. Må vi virkelig drikke for å se fotball?

Når også politiet uttrykker bekymring, burde det ringe noen bjeller. Dette handler ikke om moralisme – det handler om ansvar. Og la oss være ærlige: Dette vet politikerne.

Likevel velger man å åpne opp mer? – vel vitende om konsekvensene. Det er ikke ansvarlig politikk. Det er ansvarsfraskrivelse.

Noen ganger er det riktig å si nei. Ikke for å begrense folk flest – men for å beskytte dem som ikke har en stemme i debatten. En så viktig sak må vel opp i kommunestyrene i hele landet? Så til politikere over hele landet:

Dere kan ikke både si at dere tar barnas oppvekstsvilkår på alvor – og samtidig liberalisere alkoholpolitikken når det passer seg. Dere må velge.