Herold

Norge er et av verdens rikeste land, og kommunene leverer gode tjenester til innbyggerne. Det gjelder også Asker. Likevel har diskusjonen om kommuneøkonomi tiltatt de siste årene, og mange opplever situasjonen som både overraskende og krevende.

Noen reagerer også på at Asker endte på et overskudd på 331 millioner for 2025, samtidig som vi kutter i både tjenester og ansatte. Derfor ønsker jeg å forklare noen av årsakene til presset vi står i, og hvorfor et overskudd er nødvendig for en stabil økonomi.

Verden er urolig. Krig i våre nærområder har bidratt til høye energipriser, økte priser på varer og tjenester og høyere renter. Dette har slått direkte inn i kommunenes kostnader. Staten har heller ikke fullt ut kompensert for disse økningene, noe som gjør at kommunene – også Asker – må håndtere en strammere økonomi enn før.

I tillegg er skattesystemet endret. Nye regler for formuesskatt har ført til noe utflytting og tapte inntekter. Samtidig er inntektsfordelingen mellom kommuner justert slik at skattesvake kommuner får mer, og skattesterke kommuner som Asker, får mindre.

Det betyr at innbyggerne i Asker i praksis bidrar mer inn i systemet enn innbyggere i andre kommuner, samtidig som kommunen sitter igjen med mindre å drifte tjenester for. Det legger igjen et betydelig press på budsjettene.

Konsekvensene er synlige. De siste årene har Asker kommune gjennomført omstilling tilsvarende nesten en halv milliard kroner – rundt 5–7 prosent av budsjettet – tilsvarende omtrent 500 årsverk.

De siste årene har vist at det er nødvendig å gjennomgå kommuneøkonomien jevnlig, og justere når det er nødvendig. Omstilling får konsekvenser, og mange merker nok at tjenester er redusert eller endret. Likevel leverer kommunen fortsatt gode tjenester innenfor det lovpålagte, og vi har hele veien vært opptatt av å skjerme de mest sårbare i størst mulig grad.

Samtidig ser vi nå klare tegn til bedring i kommuneøkonomien. Tett samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen, tydelige prioriteringer og stor innsats blant de ansatte i tjenestene gjør at regnskapet for 2025 ligger an til et positivt resultat på i overkant av 300 millioner kroner (3,1 %), inkludert fond. Kommunens økonomiske handlingsregel tilsier at vi i en normalsituasjon bør ligge minst på dette nivået.

Jeg vil også berømme og takke for det gode samarbeidet vi har med de tillitsvalgte. Det gode trepartssamarbeidet har vært avgjørende viktig for at vi lykkes med omstillingen.

Ser vi på netto driftsresultat – kommunens viktigste nøkkeltall – og korrigerer for bundne avsetninger, ligger Asker på 2,5 %. Dette er i tråd med det kommuner bør styre etter for å sikre egenfinansiering av investeringer, bygge buffer og stå bedre rustet for framtidige utfordringer. KS bruker dette tallet når de sammenlikner kommuner, og Asker ligger her omtrent på landsgjennomsnittet.

Vi er altså på vei ut av en krevende omstillingsperiode og forhåpentlig inn i et mer stabilt økonomisk spor. Omstillingstempoet kan nå justeres ned, og vi kan planlegge tjenestene for innbyggerne med et bedre utgangspunkt.

Nå håper vi at det blir stabilitet i den statlige styringen av kommuneøkonomien og at det blir mer forutsigbart for norske kommuner. Det trenger både Asker og resten av kommunesektoren for å levere trygge og gode tjenester – også i årene som kommer.