Herold

«Hvem styrer egentlig – ansvarlige politikere eller sosiale medier?»

Når ordføreren spør hvem som skal styre «oss», snakker hun om Larvik kommune og alle innbyggerne. Det er derfor uheldig at innlegget deres framstår som om de som mener noe annet, truer ytringsfriheten. Det virker nesten som innbyggernes stemmer skal bagatelliseres – noe som ikke kler verken et ordfører- eller varaordførerverv. Det kan virke som det er de som eier den hele og fulle sannheten.

De viser til fagkunnskap og ansvar, men glemmer at det var deres eget politiske mål å fjerne eiendomsskatten, samtidig som FrP lovet at nærskolene skulle bestå. Nå må administrasjonen og tjenestene bære konsekvensene. Dette gjenspeiles direkte i kommunedirektørens forslag til strukturendringer og i budsjettene som legges fram.

Ordførerens engasjement for urettferdige kommuneinntekter skal hun ha ros for. Men da blir det samtidig uklokt å ta fra kommunen den økonomiske bufferen som kunne sikret et mer forsvarlig tjenestenivå mens vi venter på endringer som kan ta år. Det hjelper ikke innbyggerne i Larvik her og nå.

Innlegget deres bruker også sterke dramatiske virkemidler – «kollaps», «verden slik vi kjenner den forandres». Det fungerer mest som skremselspropaganda. Samtidig omtaler de innbyggernes krav om innsyn som «mistenkeliggjøring». Åpenhet er imidlertid en rettighet, og lovlighetskontroll er et legitimt verktøy når prosesser oppleves lukket. Honnør til de partiene som krever det nå.

Når kommunen endrer arbeidssteder, legger ned tjenester eller foreslår omfattende kutt, skal ansatte og innbyggere få medvirke. Slik det oppleves nå, skjer prosessene uten tilstrekkelig forankring. Det er derfor helt naturlig at folk stiller spørsmål. Reaksjonene handler ikke om «mistenkeliggjøring», men om opplevelse av å bli overkjørt.

At skoler og barnehager gang på gang «fredes» – for så å likevel ligge på kuttlistene – skaper mistillit. Det vitner om lite respekt for politiske plattformer og gir inntrykk av maktarroganse.

Innbyggerne i distriktene, som i gamle Lardal, ser konsekvensene direkte: nedlagte tjenester gir utflytting, tap av arbeidsplasser og fallende boligpriser. Et lokalsamfunn tømmes raskt når grunnleggende tjenester forsvinner. Det er ikke dramatikk, det er realitet.

Det er også uholdbart å legge opp til lange reiseveier, barn som tilbringer fritiden i bil, og ungdom som sliter seg ut på pendling er verken bærekraftig eller forsvarlig.

Skal vi fremover ha tillit til politikerne og administrasjon, trenger vi forutsigbarhet og trygghet for innbyggere og arbeidstakere i kommunen vår. Det er stikk i strid det vi har opplevd denne høsten, og derfor vi på nytt viser et stort engasjement og sterke ytringer i Larvik.