Herold

Jeg opplever at det er noe som ikke helt stemmer i den økonomiske debatten nå.

Norges Bank holder renten høy, og åpner for at den kan settes opp igjen. Begrunnelsen er å få ned inflasjonen. Det er forståelig. Men samtidig skjer det noe annet – og det rammer folk direkte.

For mange husholdninger kommer det nå økte eiendomsskatter, høyere kommunale avgifter, dyrere strøm og generelt høyere levekostnader – samtidig.

Det er summen som er problemet.

Når renteøkninger kombineres med økte kommunale gebyrer og skatter, blir belastningen en helt annen i praksis. For mange er marginene allerede små.

Dette merkes i hverdagen. Folk kutter forbruk, utsetter planer og blir mer utrygge. I næringslivet skjer det samme: investeringer settes på vent, og risikoen oppleves høyere.

Mye av prisveksten vi har hatt, skyldes forhold folk ikke kan påvirke selv – særlig strøm, bolig og energi. Likevel er det husholdningene som nå må ta en stadig større del av belastningen.

I tillegg bør vi tørre å diskutere en annen side av dette: kommunale investeringer.

Mange kommuner har planlagt og gjennomført store investeringer, ofte lånefinansiert. Det kan være riktig på lang sikt. Men tidspunktet vi står i nå, er ikke normalt.

Når renten er høy, øker også kostnaden ved disse investeringene. Det gir økt press på kommunale budsjetter, som igjen ofte må dekkes inn gjennom høyere avgifter eller eiendomsskatt.

Regningen havner til slutt hos innbyggerne – i en periode hvor mange allerede har stram økonomi.

Derfor bør det være legitimt å stille spørsmålet:

Er det riktig å gjennomføre alle planlagte investeringer nå?

Etablerte økonomiske prinsipper tilsier at man i perioder med høy rente bør være mer tilbakeholden med lånefinansierte prosjekter som ikke er kritiske. Det handler ikke om å stoppe utvikling, men om å tilpasse tempoet.

Å utsette eller revurdere enkelte investeringer kan bidra til å dempe presset på kommunale avgifter – og gi husholdningene og kommunene litt mer pusterom.

Dette er i stor grad et politisk valg.

Derfor er oppfordringen enkel:

Se helheten.

Når renten er høy og usikkerheten stor, er ikke tiden for å øke den faste kostnadsbasen til folk flest. Målet må være mer forutsigbarhet og mindre samlet belastning.

Spørsmålet er om det er nødvendig at det offentlige skal bite samtidig.