Herold

Sist lørdag fikk jeg et flyveblad fra Nei til storkommune-aksjonen. Dette opplever jeg som noe underlig argumentasjon for et «nei». Jeg gjengir 6 av 10 punkter her og kommenterer hvert punkt.«Å stemme nei til kommunesammenslåing er å si ja til et forpliktende og framtidsrettet samarbeid mellom kommunene i regionen – det kaller vi smartere samarbeid.»Vi ser at kommunene allerede samarbeider om flere oppgaver og at flere tjenesteområder er på gang med samarbeidsplaner. Etter mitt syn er dette et bevis på at kommunene uansett ser det som formålstjenlig å samarbeide. Å samarbeide innenfor én kommune må da være mye enklere enn å finne samarbeidsløsninger i hvert enkelt tilfelle. Argumentet taler derfor for sammenslåing.«Sammenslåing betyr mer makt til administrasjonen og heltidspolitikere – det undergraver folkestyret.»Folkestyre er et vanskelig ord. Vi har valg hvert fjerde år. Da velger vi politikere vi har tillit til. Disse skal ta beslutninger som etter deres syn er til det beste for innbyggerne. Vi velgere skal ikke ha behov for å engasjere oss i enhver beslutning. Jeg ønsker at administrasjon og politikerne får mer makt, ikke mindre. Effektivitet er avhengig av at noen har makt til å ta beslutninger og gjennomføre det som er besluttet. Folkestyre skjer via valg.«Vi unngår dyr omstilling og ekstra oppgaver for de ansatte ved å videreutvikle det som fungerer i dag.»Det synes klart at det er stor enighet om at omstilling er nødvendig. Da trengs det et system som gjør det mulig å beslutte saker og ha effektiv ledelse og organisering. Sammenslåing er ikke til hinder for å videreutvikle det som allerede fungerer. Det bør være mulig å drive omstillingsarbeid billigere i én kommune enn i tre.«Alle de tre kommunene er store og sterke nok til å utvikle seg hver for seg.»Om en kommune med 15.000 innbyggere er stor eller liten kan diskuteres i det uendelige. Vi lever uansett i en verden som har endret seg slik at store enheter kan driftes mye mer effektivt enn de mindre. Digitalisering og moderne teknologi er kostbar å utvikle, men gir lave driftskostnader på produkter og tjenester, forutsatt at antallet er stort. Eldrebølgen gjør at helseteknologi vil utvikle seg enormt innen få år. Effektivisering innen helse vil være helt nødvendig for at kommunene skal kunne yte sine lovpålagte tjenester. Dette er bare ett eksempel. Stordriftsfordeler vil gjelde mange kommunale oppgaver.«De utfordringene vi står overfor i dag løses ikke ved å endre grenser på et kart. De løses av mennesker som samarbeider smartere.»Dette er ett av argumentene som nei-siden benytter og som for meg er et klart argument for sammenslåing. Enhver organisasjon vil hevde at det er lettere å samarbeide innenfor «eget hus» enn sammen med andre.«Sammenslåing betyr svekket press fra regionen inn mot sentrale myndigheter. Tre ordførere når bredere ut enn én.»I mange saker der kommunene har jobbet inn mot statlige organer, har det vært sagt at kommunene er for små til å bli hørt. Nå argumenteres det for at tre små er sterkere enn én stor. Jeg tror at en ordfører som representerer 60.000 innbyggere vil ha lettere for å få gjennomslag en de tre «små».Til slutt: Hver høst diskuterer politikerne kommunebudsjettet. Det knives om relativt små beløp, uansett strekker ikke pengene til. Både i familieøkonomi, næringsliv og offentlig forvaltning er det av og til nødvendig å ta noen strukturelle grep for å bedre på grunnleggende rammebetingelser. Å bruke osthøvel for å bedre økonomien, er ikke alltid nok.Nå foreligger det et forslag til en strukturell endring som vil monne for kommuneøkonomien. Allikevel er det mange som ikke ønsker endringen. Dette er vanskelig å forstå. Men en endring er alltid krevende. Hvorvidt en kommunesammenslåing vil gi ønsket økonomisk og tjenestemessig effekt, vil være avhengig av hvordan den gjennomføres og styres inn i framtida.

Kommuneledelsen og politikerne må endre sine holdninger og ikke bare fortsette som «vi alltid har gjort». Dette vil kreve god ledelse.