Herold

Den militære beredskapen styrkes, men den sivile beredskapen er fortsatt elendig. Det viser Nordlys i to gode reportasjer skrevet av Linda Vaeng Sæbbe 23. og 28. mars.

Se Nordlys-reportasjene:

• Sjokkrapporten for Nord-Norge: Drivstoffet forsvinner - maten råtner
• Så lite får du spise i løpet av en isolert uke i Troms – om ikke beredskapslagrene kommer

Norges selvforsyning av mat og andre viktige varer er slett ikke bra nok, men Nord-Norges selvforsyning er mye verre fordi forholdene for jordbruk er dårligere. Norges beredskapslagre av viktige varer er heller ikke noe å skryte av. Her har mange partier og regjeringer forsømt seg de siste tiårene.

Bunn-nivået var vel da H/KrF/V-regjeringen i 2003 la ned all lagring av korn. Den rødgrønne regjeringen fra 2021 bestemte seg heldigvis for på ny opprette kornlagre.

Det er også problematisk at det meste av matvareindustri og grossistlagre finnes rundt Oslofjordområdet, der de tre dagligvarekjedene har egne store sentrallagre. Siden Nord-Norge er lengst vekk fra dette, er landsdelen svært sårbar i en krise. Det har vi sett en forsmak på når E6 eller jernbanen ødelegges ved brukollaps, tunnelbrann, leirskred eller avsporing, og det er dårlig med omkjøringsmuligheter.

VIDAR ENG, bio

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) bagatelliserer dette i sin pressemelding 5. mars når hun skriver at «Norge har gode og solide systemer for forsyning av varer og tjenester». Da var det annerledes med Ap-regjeringen i 1939-40. Undersøkelseskommisjonen etter krigen var kritisk til mye ved Nygaardsvold-regjeringens politikk før krigen, men den sivile beredskapen fikk entydig ros.

Fra oktober 1939 fikk Norge et eget Forsyningsdepartement ledet av den effektive Trygve Lie. Lagrene av korn og mel, sukker, kaffe, salt, bensin og brenselolje økte mye på et halvt år slik at lagrene, da krigen kom, dekket et normalt forbruk på 7 måneder eller mer.

Trygve Lie forteller også (i sin bok «Leve eller dø» fra 1955) at han la stor vekt på å spre lagrene for å sikre distriktene under lokal avsperring og vanskelige transportforhold. Gunnar Pedersen skriver (i Tromsø-historieverket fra 1995) at grunnet «regjeringens framsynte politikk når det gjaldt å skaffe landet forsyninger, var man i Nord-Norge våren 1940 godt forsynt med matvarer.»

For eksempel hadde Nordnorsk Importkompani i Tromsø et av de største grossistlagrene nord for Trondheim.

Regjeringen må ikke bare planlegge, men handle. Beredskapslagre må komme raskere på plass. Lokalt må vi ha et strengt jordvern og ta vare på den jordbruksproduksjonen vi har, i Tromsø for eksempel på Berg på fastlandet og på Kvaløya. Boligbygging må komme andre steder enn på god jordbruksmark. Boliger på Holt på Tromsøya ble heldigvis skrinlagt for noen år siden.

For forsyningssikkerhet på noe lengre sikt er det nødvendig å vedta bygging av jernbane nordover fra Ofotbanen, slik alle partiene på Troms fylkesting er enige om. Men lite skjer i Storting og regjering.