Ikke vår krig
«Dette er ikke vår krig» sa EUs utenrikssjef Kaja Kallas for noen dager siden. En lite klok uttalelse, skrev professor Janne H. Matlary i en kronikk i Dagens Næringsliv sist lørdag. Hun tar feil.
Uttalelsen fra Kallasvar ikke bare klok. Den var så til de grader på sin plass og burde vært fulgt opp med kraftig fordømmelse av USAs og Israels angrepskrig mot Iran, og hva Israel angår, også Libanon. Kallas’ ord står i skarp kontrast til nye Trump-smiskende uttalelser fra Mark Rutte. Han burde anbefales å lese traktatgrunnlaget for organisasjonen han er ment å lede. Der står det noen ord om dens folkerettslige forankring, ord som er ikke ment å være pynt som kan hentes frem eller stues bort etter forgodtbefinnende. Men for hver gang denne mannen uttaler seg om et eller annet som inkluderer USA, setter han valget av seg selv som NATO-sjef i et stadig mere pinlig lys.
John Bolton,tidligere FN-ambassadør og rådgiver for Trump, men nå en skarp kritiker av presidenten, advarte i et intervju nylig mot å møte Trump på samme måte som Trump selv møter omverdenen, fordi det angivelig vil være farlig. At Trump er en farlig mann langt utover USAs egne grenser har vel de fleste etter hvert fått med seg. Men jeg vil argumentere for at tiden er overmoden for å parkere denne frykten en gang for alle. Alternativet vil kunne bli betydelig verre, for oss i Norge, og for resten av Europa.
TOR DAHL-ERIKSEN, bio
Verken direkte eller indirekte kan vi tillate å bli dratt inn i en krig uten klare mål, iverksatt på et syltynt grunnlag av en mann som i likhet med kollegaen i Israel, og for den saks skyld sitt motstykke i Russland, ikke bryr seg det minste om de enorme menneskelige lidelsene i form av døde, skadede, og nye flyktninger som krigene deres skaper. I tillegg kommer de materielle skadene og miljøødeleggelsene som det vil ta mange år å bøte på, hvis det overhode lar seg gjøre. Å forsøke å stille disse hensynsløse individene til ansvar preller imidlertid av som vann på gåsa. Det er alltid noen andre som har skylda, som for eksempel da Trump klandret Iran for selv å ha skutt det amerikanske missilet som tok livet av rundt 150 skolebarn i Teheran. Han ‘glemte’ å forklare hvorfra iranerne eventuelt skulle ha fått tak i dette missilet. Men detaljer er jo som kjent ikke Trumps sterkeste side.
Selv om Trump kanskje ikke formelt kommer til å melde USA ut av NATO, så er den amerikanske sikkerhetsgarantien allerede sterkt skadeskutt. Allikevel fortsetter europeiske ledere å veie sine ord før de enten uttaler seg eller lar være å si noe. Men når Trump kaller europeiske ledere for feige fordi de ikke hopper på hans kommando, da er det nødvendig å gi et svar som selv en gal forvirret mann bør kunne forstå. Det er fullt mulig å gjøre det uten å gi inntrykk av noen som helst støtte til det særdeles usympatiske iranske regimet.