Herold

Det som nå skjer med Me Nattklubb er ikke innovasjon. Det er utslettelse av et rom der vi kan være oss selv.

Trondheim har noen skeive kafeer, men vi mangler et tydelig sted der skeive kan møtes, snakke, puste og bli kjent. Me har aldri vært perfekt. Lydnivået var ofte høyt, og nattklubbpreget gjorde samtaler utfordrende, men det var det eneste tydelig skeive utestedet i byen.

Utestedet bytter navn og konsept: – Vi er klare for en forandring

For 16 år siden kom jeg til Trondheim som student. På Metro under kvinnekvelder var det tøft for venner som er transpersoner å delta uten å bli utsatt for hets og stygge kommentarer, og jeg måtte ofte forsvare dem. Miljøet ga likevel rom for trygghet og fellesskap. I dag er miljøet mer inkluderende, men tiltak som dette er et tilbakeslag for det skeive fellesskapet.

Når Teigen hevderskeive ikke lenger trenger egne steder fordi toleransen har økt, bommer han fundamentalt. Det handler ikke bare om å få lov til å eksistere. Det handler om å kunne være seg selv helt åpent. Den konstante vurderingen av blikk, reaksjoner og egen trygghet forsvinner ikke med et mer åpent samfunn.

Skeive utesteder er fortsatt helt nødvendige. De gir et trygt rom der vi kan være oss selv, vise kjærlighet og uttrykke kultur uten å måtte tilpasse oss heteronormative forventninger. Her knytter vi bånd, skaper fellesskap og finner støtte som ofte ikke finnes andre steder. Barene fungerer som samlingspunkter der skeive kan møtes, dele erfaringer og bygge solidaritet. De bærer også kulturarv og historie, fra aktivisme til dragshow, og gir et sosialt og emosjonelt pusterom i en verden der vi ellers må tilpasse oss flertallet.

Likevel ser vi at mangel på forståelse for identitet og språk undergraver disse rommene. Teigens bruk av ordet «transseksuell» viser hvor lite kunnskap det er om identitetsbevisst språk. Begrepet er utdatert, medisinsk preget og blander kjønn og seksualitet på en måte som kan oppleves stigmatiserende. Retorikk som fremstår som inkluderende, kan i praksis viske oss ut. Inkludering uten forståelse er bare pynt på eksklusjon.

Bak dette ligger også økonomiske krefter som truer hele kulturen. Teigen er ærlig på at beslutningen er et businessvalg. Bykjernen styres av kapitalistisk logikk, færre eiere kontrollerer flere lokaler, leieprisene presses opp, og maksimering av profitt styrer alt. Kultur og fellesskap taper, og små aktører og nisjemiljøer presses ut først. Teigens valg viser tydelig at dette handler om penger, ikke om å bevare mangfoldig kultur.

I lys av dette blir skeive utesteder enda viktigere. De gir rom for trygghet, fellesskap og identitet. Her kan vi flørte, elske og snakke åpent uten frykt. Det handler ikke om å smelte inn i mainstream. Målet er en sterk, tydelig identitet som respekteres og feires. Trondheim trenger flere skeive steder, ikke færre.

La oss markere Me for det det har vært. Et skeivt rom der vi kunne være trygge og synlige. Del ditt stille gravøl, refleksjoner eller historier på sosiale medier med #GravølForMe. Trondheim trenger egne rom der skeive kan være seg selv.

Bli med i debatten!