Herold

Vi trenger en kraftdebatt, men ikke basert på usannheter.

Kraftdebatt trenger fakta, ikke fortellinger

Myten om «7,5 TWh for 100 arbeidsplasser»

Hva som faktisk skjedde på Herøya

Datasentre er ikke leketøyet til Big Tech

Falske motsetninger hjelper verken Google eller Yara

Å ta ansvar som vertskommune

I Debatten på NRK ble Datasenteret til Google i Skien gjort til hoggestabbe.

Problemet er at flere av premissene som ble lagt til grunn, rett og slett ikke stemmer.

Vi trenger en ærlig diskusjon om hvordan vi bruker norsk kraft. Uenighet er både naturlig og nødvendig, men den må bygge på fakta. Når en stortingsrepresentant i beste sendetid serverer påstander som ikke stemmer uimotsagt, ødelegger det debatten.

Google ble brukt som kulisse for en fortelling om at «grådige» datasentre tar strømmen fra «ordentlig» industri. Det høres dramatisk ut. Det er bare ikke sant.

I Debatten hevdet stortingsrepresentant Sofie Marhaug at «Google har søkt om 7,5 TWh og bare gir 100 permanente arbeidsplasser». Slik det ble presentert, etterlater det inntrykk av at vi her og nå binder opp 7,5 TWh kraft i Skien mot 100 arbeidsplasser.

Fakta er at første byggetrinn av datasenteret vil bruke rundt 85 MW og gi i overkant av 100 permanente arbeidsplasser, i tillegg til rundt 1000 arbeidsplasser i byggefasen, i hovedsak hos lokale og regionale entreprenører, og om lag 90 nye faste stillinger for hvert videre byggetrinn Google eventuelt investerer i.

Marhaug skaper bevisst et inntrykk av at vi «gir bort» enorme mengder kraft for nesten ingen verdiskaping. Det er ikke redelig overfor seerne, og det er ikke sant.

Den andre påstanden fra Marhaug var at «Yara på Herøya må konkurrere med Google i Skien om den samme kraften». Den påstanden kan vanskelig forstås som noe annet enn en henvisning til Yaras beslutning om å stanse planene om full elektrifisering på Herøya.

Da burde vi i det minste forholde oss til hva Yara selv har sagt om hvorfor prosjektet ble lagt på is. Yara har vært tydelige på at dette først og fremst handler om rammebetingelser og lønnsomhet.

Krafttilgang er en del av bildet, men ikke den eneste. Selskapet peker også på manglende sikkert marked for kunstgjødsel med lavt CO₂-avtrykk og fravær av gode nok støtteordninger som viktige forklaringer.

I tillegg hadde Yara allerede fått tildelt nettkapasitet fra Statnett på opp mot 500 MW, tilsvarende rundt 4 TWh i året, til elektrifiseringsprosjektet på Herøya. Med andre ord:

De hadde kraft til rådighet for å kunne starte. Likevel fikk tv-seerne servert en fortelling om at datasenteret i Skien har «tatt strømmen» fra industrien på Herøya.

Google ble pekt ut som syndebukk for et prosjekt Yara selv har begrunnet med andre forhold.

Et gjennomgående premiss i datasenterdebatten er at datasentre i stor grad er «kattevideoer, gaming og Netflix», mens «ordentlig» industri blir stående igjen uten kraft.

Det er en behagelig fortelling for den som ønsker en klar fiende, men det er en dyp misforståelse av hvilken rolle datasentre faktisk spiller.

Datasentre er en del av den digitale grunnmuren samfunnet vårt hviler på. Helsetjenester, beredskap, bank og betaling, skole, forskning, offentlige tjenester og helt grunnleggende kommunikasjon for både stat, næringsliv og enkeltpersoner er avhengig av sikre datasentre. Norge kan ikke bare være en råvareleverandør av kraft. Vi må også ta vår del av ansvaret for den infrastrukturen som får et moderne samfunn til å fungere.

Det mest frustrerende med Debatten er hvordan det konstrueres en konflikt som i realiteten ikke finnes. Skien settes opp mot Porsgrunn. Gromstul settes opp mot Herøya. Datasenter settes opp mot industri. Google settes opp mot Yara.

I den virkelige verden har vi i bunn og grunn den samme interessen: Vi trenger mer fornybar kraft, et sterkere nett og forutsigbare rammer for investeringer i både industri og digital infrastruktur.

Når det likevel fremstilles som om løsningen for industrien på Herøya er å stoppe datasenteret i Skien, skyves ansvaret fra nasjonal kraftpolitikk og inn i en lokal symbolkamp. Man gir folk inntrykk av at alt handler om en slags kamp om den siste kilowattimen, i stedet for å snakke om hvor mye ny kraft vi faktisk må bygge ut, hvor raskt det må skje, og hvilke rammebetingelser staten vil gi grønn industri.

Det er en politisk snarvei som kanskje gir flere velgere til Rødt, men den bringer oss ikke nærmere løsninger for verken industrien eller Norge.

Som ordfører i Skien er jeg den første til å si at industrien trenger mer strøm. Det er nettopp derfor vi nå er i prosess med å få etablert et av Norges største solkraftanlegg. Vi ønsker å være en del av løsningen, ikke en del av problemet.

Seerne, de som jobber i industrien, og alle som hver dag er avhengige av at det digitale samfunnet fungerer, fortjener bedre enn usannheter presentert som fakta.

Skal vi løse utfordringene i norsk kraftpolitikk, må vi begynne med å være ærlige om virkeligheten.