Herold

Kragerø kommune behandler nå en byggesak knyttet til Safari – en liten festival for elektronisk musikk ved Langsjø. Saken kan i verste fall ende med riving og nedleggelse av et av de mest interessante og framtidsrettede kulturprosjektene jeg noensinne har opplevd. Det vil være et dårlig utfall – både for Kragerø og for Telemark.

Gårdsnæring eller fritid?

Safari foregår på en landbrukseiendom og bruker naturen som sitt viktigste produksjonsmiddel: terreng, avstand, skogsbilveier og enkle konstruksjoner som styrer ferdsel og sikkerhet. Det er ikke tvil om at Safari er kulturnæring og arrangementsnæring.

Det er heller ikke særlig tvil om at Safari og lignende musikk- og kulturfestivaler, kan være gårdsnæringer. I norsk landbrukspolitikk snakker man om Landbruk pluss – nye tilleggsnæringer som turisme, arrangementer og kulturbaserte opplevelser. Selv er jeg avløser i bunn og kommer fra familie som har drevet jordbruk, skogbruk, reindrift, sanking og fangst. Jeg vet hvor vanskelig det kan være å få endene til å møtes. For mange småbrukere er tilleggsnæringer helt nødvendig for å holde gården i livet.

Det er overraskende at Kragerø kommune unnlater å vurdere om Safari er gårdsnæring og tilleggsnæring, og uten videre konkluderer med at Safari er et fritidstiltak og rekreasjonstiltak.

Det er to ting som er alvorlig med dette:

For det første kan det være en forvaltningsfeil. Kragerø kommune har plikt til å opplyse saken, og en del av denne plikten er å vurdere om Safari er tilleggsnæring for gårdsdrift eller ikke. Når Kragerø kommune ikke gjør en slik vurdering, så risikerer de at saken er mangelfullt opplyst.

For det andre betyr det at Safari sin sak svekkes. Festivalområdet ved Langsjø er regulert til LNF-formål (Landbruk, Næring, Friluftsliv). I LNF-områder eksisterer det et generelt byggeforbud. Men det er gjort et tydelig unntak for bygg eller anlegg som er knyttet til landbruksdrift herunder også tilleggsnæringer som gårdsturisme, arrangementer med mer. Tilsvarende unntak finnes ikke for fritids- og rekreasjonstiltak. Det betyr i praksis at loven er strengere for fritidstiltak enn for landbruks- og næringstiltak. Når kommunen ensidig og uten forutgående drøfting og vurdering, konkluderer med at Safari er fritidstiltak, så endrer de premissene for saken i Safari sin disfavør.

Festivalområdet er også regulert som strandsone. I strandsoner er det et generelt byggeforbud for å ivareta allemannsretten og forebygge privatisering. Dansegulvet, gapahuken og scenehuset er alle åpne konstruksjoner som inviterer til bruk og fremmer allemannsretten. Hensikten med installasjonene er akkurat de samme som hensikten med strandsoneloven: Legge til rette for allemannsretten, og dermed sikre at flere kan nyte godt av idyllen ved enden av Langsjøen.

Forskjellsbehandling

Et viktig forvaltningsprinsipp i Norge er likebehandling: Like tilfeller skal behandles likt. Ubegrunnet forskjellsbehandling er diskriminering og forbudt

Kragerø er kjent som en kommune med liberal praksis når det kommer til byggesaker og dispensasjoner fra reguleringsbestemmelser.

Etter mitt syn er det ingen ting galt med en liberal og løsningsorientert dispensasjonspraksis, særlig i utkantkommuner som trenger vekst og utvikling. Men hvis man først har etablert en liberal praksis, så følger det av likhetsprinsippet at like saker må behandles med lik liberalitet, fleksibilitet og løsningsorientering. I praksis betyr det at kommunen må vurdere Safari-saken akkurat like liberalt og løsningsorientert som andre saker.

Det betyr også at kommunen må legge fram en særskilt begrunnelse dersom de ønsker å behandle Safari strengere enn andre saker som ligner. Jeg kan ikke se at kommunen har gitt noen begrunnelser for hvorfor Safari skal behandles mindre liberalt enn andre byggesaker. Hvis kommunen inviterer til forskjellsbehandling uten at det foreligger en konkret vurdering av og begrunnelse for forskjellsbehandlingen, så bryter kommunen likhetsprinsippet og diskriminerer Safari.

Gammel teknologi – ny kunnskap

Rytme og synkronisering er blant menneskehetens eldste teknologier. Gjennom marsj, roing, arbeidssanger og dans har mennesker i tusenvis av år brukt rytme til å koordinere kropper, styrke fellesskap og forsterke muskelkraft. Musikk og rytmer har ikke bare vært menneskehetens underholdning og fritid, men har vært avgjørende for å vinne kriger, bygge pyramider og ro vikingskip.

Selv om menneskeheten har nytt godt av rytmer og synkronisering i mange tusen år, er det først i vår tid at vitenskapen begynner å forstå hvorfor rytmer og synkronisering er så viktig og hvordan de fungerer i hjernene og hjertene våre.

I dag er det godt dokumentert at hjernen er et rytmisk og pulserende system som ligner mer på et dansegulv enn på en datamaskin. I dag vet vi at rytmiske fenomener som resonans, koherens, faselåsing og entrainment er avgjørende ikke bare for hvordan vi tenker og føler, men også for motorikk og fellesskap mellom mennesker. I dag vet vi at rytme, groove og synkronisering påvirker helse, læring, samarbeid og sosial koordinasjon langt sterkere enn vi tidligere har trodd. I dag vet vi at groove og rytmer kan være viktige både for å holde oss friske og for å holde oss sammen. I dag vet vi at musikk med sterk groove og sterke rytmer, det vil si Safari-musikk som house, techno, psytrance, afrobeat med mer, kan ha større effekt på helse enn musikk med svak groove og svak rytme. I dag vet vi at groove og rytmer er kan være nyttig for å rehabilitere hjerneskader, dempe psykiske plager, forebygge demens og bedre de motoriske plagene til parkinsonpasienter.

Selv om nevrovitenskapelig forskning de siste 20 årene tydelig peker på at den type musikk og den type dansing som skjer på Safari, kan ha viktige positive gevinster for helse, fellesskap og mestring, så finnes det fortsatt et kulturpolitisk sjangerhierarki som gjør av vi oppfatter denne type musikk som mer skitten og mindre aktverdig enn annen musikk. Regjeringen omtaler selv dette sjangerhierarkiet, som for øvrig Quislings kulturdepartement var et ivrig talerør for, i den store NOU-en om norsk musikkpolitikk som ble lagt fram i 2025. Dette sjangerhierarkiet og den musikalske diskrimineringen det innebærer, har vært et kulturpolitisk problem i mange år. Jeg frykter at det kanskje også kan være en medvirkende årsak til at kommunen ikke ser utviklingspotensialet som Safari representerer.

Utvikling eller avvikling?

Det som gjør Kragerø så heldig og som samtidig gjør rivingstrusselen mot Safari så tragisk, er at Øyvind Aarlid ikke bare er mannen bak Safari. Aarlid var en av de aller første i Norge til å skjønne det som forskningen nå bekrefter: Rytmer, groove og synkronisering handler ikke bare om musikk, det handler også om helse og om en ny og sterkere måte å være sosial på.

Da Natt & dag spurte Aarlid i 1992 om hva house, techno og groovy musikk egentlig vil formidle svarte han: «Jeg tror housemusikken og kulturen rundt den har gitt unge mennesker en god del nye verdibegreper. Måten man bruker musikken er en slags «ny» måte å være sosial på̊, man sitter ikke bare i små̊ grupper eller alene og lytter til musikk. Et varmt, aktivt miljø gir en større omtanke for andre mennesker, gleden ved å dele noe blir forsterket og man vil jobbe for å oppnå̊ en bedre og riktigere måte å leve på̊!»

Siden den gang har Aarlid som enhver god bonde og skogsarbeider dedikert seg til å gjødsle, vanne og utvikle denne nye måten å være sosial på. De siste årene har Safari vært hans viktigste laboratorium. Alle vi som er så heldig å ha vært der, vet at det er noe av det mest spesielle vi har opplevd og at det er fellesskapet, måten vi er sosiale på og måten våre hjernebølger og kropper synkroniseres på, som gjør at vi kommer igjen gang etter gang etter gang.

Stenging eller regulering?

All erfaring viser at når det først kommer naboklager på kulturarrangement, så ligger de gode løsningene ikke i stenging og avvikling, men i å legge til rette for tettere dialog mellom naboer, arrangører og lokale myndigheter. Hvis Safari må stenge, vil det være et tap ikke bare for Kragerø, men også for Telemark og resten av Norge.

Ingen ber Kragerø om å si ja til alt. Men vi kan med rette forvente at kommunen:

• vurderer om Safari også er en gårdsnæring
• vurderer erfaringer fra andre kommuner og gårdsbaserte festivaler som for eksempel festivalen Monument i Rollag kommune
• og vurderer vilkår, driftsrammer og avbøtende tiltak som alternativ til riving

Safari kan bli:

• en modell for hvordan natur, gårdsdrift, kultur og reiseliv kan spille på lag
• en arena for forskning på rytme, resonans og kollektiv samhandling gjerne f eks i sammenheng med filosofifestivalen i Kragerø
• et fristed for mennesker som trenger nettopp denne typen fellesskap

Kragerø har en sjelden mulighet til å gå foran i stedet for å henge etter: å vise hvordan en kommune kan være både streng, klok og modig på én gang. Rive kan man alltid gjøre senere. Å bevare, regulere og videreutvikle Safari krever kommunal modighet – og det er denne typen mot som skiller framtidskommuner fra fortidskommuner.

Jeg håper Kragerø velger framtid og utvikling framfor fortid og avvikling.

Torodd Eriksen, Kulturarbeider, Oslo