Herold

I debatten om reduserte drivstoffavgifter uttalte finansministeren at han var redd for at en prisreduksjon på bensin og diesel ville føre til en prisøkning på andre varer.

Hans tankegang her var nok at prisreduksjonen ville medføre økt kjøpekraft hos befolkningen, noe som ville medføre et prispress, en såkalt etterspørselsdrevet inflasjon.

Faktum er imidlertidat den vedtatte prisreduksjonen på drivstoff er lavere enn den øningen vi har fått på grunn av krigen i Iran.

Selv med prisreduksjonen vil derfor drivstoffprisene være høyere enn de var i utgangspunktet før krigen, og folks kjøpekraft har derfor ikke økt i forhold til utgangspunktet.

Dersom vi ikkehadde fått prisreduksjonen, kunne vi fått økte kostnader på andre varer. Dette skyldes at økte drivstoffpriser fører til økte transportkostnader, noe som slår ut på varetransporten.

I jordbruket vil også økte drivstoffpriser resultere i dyrere matvarer. Finansministerens resonnement holder derfor ikke mål.

I debatten bledet også hevdet fra enkelte opposisjonspolitikere at vi burde se til Sverige, hvor de allerede har redusert drivstoffavgiftene, og hvor styringsrenta ligger på 1,75%, mens den hos oss ligger på 4,00%.

Finansministeren nærmest latterliggjorde dette argumentet og viste til at arbeidsledigheten var mye høyere i Sverige, og at vi derfor ikke hadde noe å lære av svenskene.

Alt var så mye bedre her hos oss. Jeg bare lurer på hvordan situasjonen hadde vært her i landet uten våre oljeinntekter? Svenskene har ingen slike inntekter.

Alle har trodd at vi nå vil få flere rentekutt i tiden fremover. Sentralbanksjefen har nå i stedet begynt å snakke om en eller flere renteøkninger i løpet av året.

Renteøkninger har i mange år blitt benyttet til å bekjempe inflasjon. Det blir sagt at en renteøkning resulterer i en redusert kjøpekraft og dermed lavere etterspørsel, noe som virker inflasjonsdempende.

Det er imidlertid ikke gitt at økte renter gir den ønskede effekt. For det første rammer en økning de familier som har de største lånene, ofte er det unge familier i etableringsfasen.

Økt rente vil gjøre at mange av disse får det svært vanskelig økonomisk. Samtidig som lånerenta øker, øker også innskuddsrenta. De som har penger på bok, vil få mer å rutte med.

Økte lånerenter gir bankene store overskudd, noe som igjen blir delt ut som kunde- og aksjonærutbytte. Totalt sett er det ikke sikkert at en renteøkning gir en redusert etterspørsel etter varer.

Det som er sikkert, er at økte renter gjør at de med dårlig råd får det verre, mens de som fra før er velstående, får det enda bedre. Renteøkninger vil sannsynligvis også resultere i økt bruk av kredittkort blant de ressurssvake.

For næringslivet vil økte lånerenter medføre at bedriftene må innkalkulere et høyere rentebeløp i prisene på sine varer og tjenester.

Her vil en renteøkning, som var ment å være inflasjonsdempende, derfor resultere i det motsatte, nemlig en prisøkning.

Fra 1. april blir den svenske matmomsen redusert fra 12% til 6%. Den norske matmomsen er på 15%. Vår finansminister vil ikke redusere den, fordi han ikke vil gi reduserte matvarepriser til de med store inntekter.

I stedet vil hanse om det kan innføres skattereduksjoner for de med de laveste inntektene. Uavhengig av skattereduksjoner eller ikke vil nok harryhandelen på grunn av den store prisforskjellen på matvarer i Norge og Sverige øke sterkt i tiden fremover, men det synes ikke å bekymre finansministeren.

Kanskje har både finansministeren og sentralbanksjefen noe å lære av svenskene når det gjelder økonomi. Her kan også noen av bankenes seniorkonsulenter, som uttaler seg så skråsikre til media om dette, tas med.