Når tenåringene gjør dette, er det noe som mangler
Dette handler om helt grunnleggende ting.
De siste dagene har HA fortalt en ganske utrolig historie om vold blant ungdom.
«Det er 1 v 1, det er 1 v 1! Ingen går på!»blir det sagt i en video som viser pågående slåssing.
Konfrontert med dette i retten for noen dager siden, sa den tiltalte gutten at man ikke slutter før man ser at motparten lider.
Det er et skremmende utsagn. På et tidspunkt der noen synlig lider, kan uopprettelig skade være et faktum.
Temaet kom opp under rettssaken etter et slagsmål i Løten sentrum 30. august i fjor.
To 18-åringer barket sammen på åpen gate. Slagsmålet ble filmet. Videoen viser en flokk andre gutter som omkranser de to som står i sentrum for begivenheten. Ingen bryter inn, snarere ropes det at de skal få fortsette.
Det er dette som skal være 1 v 1, altså en mot en.
Nå er en gutt dømt igjen. Det er ikke første gang.
Høsten 2023 ble han dømt for flere tilfeller av vold, ran og trusler mot offentlig tjenesteperson, i en alder av 16. I september 2022 slo han en gutt to ganger i ansiktet med knyttet neve utenfor CC Hamar, før han holdt igjen gutten i kragen og slo han ham en gang til i hodet.
Høsten 2022 brukte han og flere andre vold mot en gutt. Og våren 2023 truet han til seg en jakke, sko og veske med et knokejern fra en annen tenåring i Hamar.
Det kan være straffbart å ikke gripe inn.
Du kan få bot eller fengsel hvis du ser på at det pågår et voldslovbrudd. Loven krever ikke at du fysisk griper inn, men at du i det minste varsler politiet. Unntaket er kun når du selv risikerer å bli alvorlig skadet eller drept om du varsler.
En ting er nå den straffbare siden av dette. En helt annen side, er den moralske og menneskelige.
Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill og for øvrig kan man gjøre hva man vil, heter det i Kardemommeloven. Thorbjørn Egners univers er kan hende ute på dato. Men som læresetning og rettesnor er den slett ikke så dum.
Ungdom må få sitt moralske kompass fra et sted. Dette handler om helt grunnleggende ting.
Man slår ikke andre. Man raner ikke andre. Man står heller ikke og ser på at en annen ungdom blir slått helseløs. Det må være en helt grunnleggende og naturlig ballast å få med seg hjemmefra.
Dette ansvaret ligger først og fremst på alle foreldre, og det handler helt grunnleggende opplæring av våre håpefulle.
Dersom vi kommer til en aksept for vold, har vi tapt.
I denne saken endte det «bare» med et kutt i panna og ei knekt tann. Marginene når det kommer til vold mot hode og kropp er imidlertid veldig små, og det går ei tynn linje mellom flaks og uflaks når slag og spark hagler.
Flaks og uflaks skal ikke avgjøre skjebnen til ungdommene våre.
Når ungdommene denger løs på hverandre, gjelder en uskreven regel