Herold

Den religiøse siden ved påske har blitt borte for mange. Ordet påske kommer opprinnelig fra det hebraiske ordet Pesach som direkte oversatt betyr «å gå forbi». Og det er mange nordmenn som gjør. De går forbi påskens innhold. En del drar til fjells for å få med seg litt mer vinter, men er redd for at det for lite snø i år. Det store flertall foretrekker likevel hjemmeferie.

Dagens «moderne» nordmann er på mange måter Guds barnebarn. Det kristne innholdet i påsken er svekket. Enkelte tror kanskje at den ekstra ferieuken er kjempet fram av LO.

Spør en ungdomsskoleelev om hvorfor vi har skjærtorsdag og langfredag. Jeg tror de færreste vet det. De har i hvert fall ikke lært mye om påskehøytiden på skolen! Og mens kongeriket feirer påske fra fredag før palmesøndag til 3. påskedag (intet annet land har så lang påskeferie!) ser mange fram til «vanlige» hverdager. For den stille uke blir vel stille for mange, særlig eldre som ser fram til at påsken er over.

Liv og død – det er jo hva påsken dypest sett handler om. Livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener.

«Påskekrimmen» har erstattet gudstjenestens drama. Det er litt vanskelig å forstå hvorfor vi avsetter en hel våruke for å feire drap!

Påsken er på mange måter forbundet med symboler. Korset symboliserer Jesu død. Og mange av oss opplever flere korsdager gjennom livet. Dager som er tunge og vanskelige. Vi har alle våre kors å bære. Lammet er et bilde på Jesus som ofret seg selv. Og egget symboliserer livet som bryter fram. Og ordentlig påske blir det jo ikke uten egg. Det er et bilde på Jesus som bryter seg ut av døden, men også et bilde på at vi mennesker blir født på ny. Også påskeliljene er et symbol på de nye livet. Og sola som vi alle er opptatt av i påskehøytiden er fra gammelt av et kristent symbol fordi Jesus og sola gir liv og vekst.

Når vi feirer påske på fjellet, i skjærgården, på de sørlige breddegrader eller hjemme og ser noen av disse symbolene ved frokostbordet, i et ukeblad, på TV eller ute i naturen kan vi kanskje tenke litt over hva symbolene betyr.

Bibelen har mange tekster om liv og håp. Den har også mange tekster om ikke å bekymre seg, noe vi har gjort siden pandemien endret landet i mars 2000. Og klimakriser og krig gjør ikke livet lettere. Langfredag er en dag som mange må leve med daglig, ikke bare i krigssoner.

I en av påsketekstene (Matteus 28,1-10) møter vi 2 kvinner ved Jesu grav. De møtte en engel som sa til dem : «Frykt ikke!» Vi trenger engler i dag, Og vi må lytte mer til alle englene iblant oss enn til alle dommedagsprofetene som spår død og undergang! Døden må vike for livskreftene. Det er mitt håp at englene vil lykkes i sitt arbeid så livet vil gjenoppstå. For påskemorgen slukker sorgen. Og vi kan også i år synge salmen, kanskje som en bønn fylt med håp i en tid med mye sorg og altfor mange langfredager.