Herold

Det er endelig enighet mellom kommunene Øyer og Ringebu og veterinærene. Veterinærene får økonomisk kompensasjon for å være i beredskap, og matprodusentene skal være trygge på at de får hjelp til alle døgnets tider, dersom behovet er akutt.

Øyer og Ringebu kommer sent, men ikke sist. Over det meste av landet har bønder opplevd usikkerhet rundt veterinærberedskapen. Alt det vi har sett av midlertidige ordninger bidrar til å reise tvil rundt hvilket ansvar kommunene faktisk har, og i et gjennomregulert samfunn der nær sagt alle rammebetingelser for matproduksjon er politisk bestemt, kan det ikke herske tvil om det offentlige ansvaret for beredskap på dette feltet.

Landet avtale på overtid: – Fikk nesten det vi ba om

Kommunene har ansvar for at det finnes klinisk veterinærvakt for å ivareta akutt hjelp til dyr. Staten har likevel et overordna ansvar, blant annet gjennom finansiering. Dersom kommunekommisjonen får det som den vil, kan det gå med øremerkede midler til veterinærvakt som med andre øremerkede midler; de blir innlemmet i de generelle overføringene til kommunene.

Veterinærtjenesten er en viktig del av grunnmuren i norsk matproduksjon, og i jordbrukskommuner er en god beredskapsordning for veterinærer en viktig del av det vi kaller samfunnskritisk infrastruktur. At det handler om dyrehelse, er åpenbart. I svært urolige tider, må vi også øke bevisstheten rundt at dette også handler om matsikkerhet og beredskap.

Det er behov for en gjennomgang av både behov, ansvar, finansiering og organisering. I distrikter som vårt er det viktig å erkjenne at rekruttering til produksjonsdyrpraksis er utfordrende, og den usikkerheten som dukker opp når avtaler skal rulleres eller revideres, er i stor grad unødvendig.

Kommunene, staten og veterinærene må sette seg sammen for å finne ut av hvordan veterinærberedskapen kan organiseres og styrkes. Både veterinærer og bønder trenger mer forutsigbarhet enn hva dagens ordninger gir.