Useriøs kritikk av Hafjell
GD trykket 28.3. et innlegg skrevet av to karer som kaller seg «Sentrumskontrollørene» og er noe som fremstår som en anmeldelse av Hafjell. Tidligere har Mikkel Marhaug og Stefan Kaliski som sammen utgjør «Sentrumskontrollørene» anmeldt Øyer sentrum (GD 14.3.2026).
Festen har gått for langt
Anmelderne har tidligere solgt en tilsvarende serie for bygder og byer i Trøndelag. Og det skapte debatt da Stjørdal fikk terningkast 2, Overhalla 2, Grong 1 osv. Stjørdals ordfører Ivar Vigdenes (Sp) uttalte: «Dette fremstår som et rop om oppmerksomhet og et klassisk eksempel på at man ønsker å forsikre seg om å bli hørt ved å skru opp volumet som en kompensasjon for sviktende materielt innhold».
Et grunnleggende tema er at når man kaller seg for kontrollørog sier at man har gjennomført en kontroll, slik f.eks. Mattilsynet gjør, er det for å sjekke status opp mot en norm. Mattilsynet avsjekker f.eks. mot matloven og dyrevelferdsloven. «Kontrollen» de to gutta GD har engasjert avsjekker ikke mot noen norm. Det er dermed ikke tale om noen kontroll.
Med så sterk kritikk som fremmes, må det for GDs lesere være tillatt å mene at anmelderne også mangler relevant faglig bakgrunn for å kunne fremme en seriøs anmeldelse av arkitektur og stedsutvikling, når de oppgir å være journalist og studenter i kulturminneforvaltning og kunstfag.
Gutta har nå også gitt Hafjell og Mosetertoppen terningkast 1 med ganske kraftige negative karakteristikker. I stedet for å gi beskrivelser ved vanlige ord og uttrykk, har gutta valgt en form med retorikk med assosiasjoner som i stedet enkle ord og uttrykk
Her er noen eksempler på verbale utgytelser i det GD har trykket;
– Festen har gått for langt
– Hafjell er som å våkne opp bakfull etter en 20 år lang hyttefest. Det er på tide at noen blir edru.
– Det ligner hovedkvarteret til en James Bond-skurk
– På Hafjell er bilen toppen av lykke
– Og typene som fiser inn mot festningen kjører riktignok Porsche, men agent 007 ville aldri hatt skiboks på taket og vaffeljakke.
–. troner selve Mosetertoppen som et presidentpalass. Men her har presidenten like lite smak som en long-covidpasient.
– inngangen er kun for dem som kjører bil. Og selv fra bilen er det trist.
– Hafjell har tatt med seg det verste fra bilbyen
– Også leilighetsbyggene minner om et spekulasjonsprosjekt langs en jernbanestasjon utenfor Oslo
Det kan også nevnes at de bygg som beskrives i nedlatende ordelag er tegnet av noen av Norges aller mest anerkjente arkitekter:
– Favn; arkitektprofessor Reiulf Ramstad, som er et internasjonalt prisbelønnet arkitektfirma,
– Mosetertoppen Skistadion: LPO arkitekter som ett av Norges mest anerkjente arkitektmiljøer
– Leilighetsbygg og hytter Arkitekt Einar Jarmund & Co arkitekter
Sterke arkitek-tfagmiljøer gir klar formodning for at det arkitektfaglige holder faglige mål. Det er brukt materialer av høy kvalitet i byggene.
Alle må finne seg i å bli møtt med faglige og seriøse meningsytringer. Men kritikken her oppleves som kritikk av at Mosetertoppen har blitt realisert.
Det som her oppleves som særlig feil, er at anmelderne og GD bruker sin negative grunnholdning til hyttebygging og bilbruk som grunnlag for å nedvurdere all utbygging på Hafjell.
Men når kritikken av arkitektur og tekniske anlegg og i det hele det som foreligger på Hafjell, fremmes av studenter uten faglig forankring, og fremmes som resultatet av en kontroll og i en form der det brukes overflod av store ord, karakteriserer anmelderne isteden seg selv og GD.