Herold

For meg ser det dessverre ut som om man først har definert hvor brannstasjonen skal ligge, for så å lage analysene som understøtter dette.

Kommunestyret står foran et viktig valg når plassering av en eventuell ny brannstasjon skal bestemmes. Nå når kommunestyret har bestilt en større utredning av renovering, nybygg eller et samlokalisert «Beredskapens hus», må det hele hvile på ett grunnleggende spørsmål:

Blir beredskapen bedre eller blir den svekket der risikoen faktisk er størst?

Etter å ha gått gjennom kommunens egne analyser – ROS‑analysen, forebyggendeanalysen, beredskapsanalysen og tomtevurderingene – står én ting klart:

Disse dokumentene forsøker å beskrive dagens situasjon og risiko, men gir ikke et godt nok grunnlag for å bestemme hvor en eventuell ny brannstasjon bør ligge.

Det man altså ikke har gjort, er å analysere hvor en eventuell ny brannstasjon bør lokaliseres i fremtiden. Derfor blir det feil å bare legge disse analysene til grunn for å vurdere plassering av en ny stasjon.

Man har riktignok gjort en vurdering av «tomtealternativ til Beredskapens hus» men denne er ikke en fullgod analyse av konsekvenser for beredskap eller risiko.

Vi mener også at dagen risikobilde i Kirkenes er underkommunisert i analysene, da spesielt med tanke på utrykningstid.

I den forbindelse dukker det opp noen momenter det er verdt å ta stilling til før man bestemmer seg for ny lokasjon:

1. Oppfyller ikke Kirkenes alle tre kriteriene i forskriftens 10‑minutterskrav (§22)?

Forskriften krever 10 minutters utrykningstid til tettbebyggelse, sykehus/institusjoner og områder med konsentrert næringsdrift. Kirkenes har alt dette. Burde ikke dette være et styrende premiss i tomtevalget?

1. Hvorfor er ikke «brann i tankanlegg» vurdert som eget scenario?

Beredskapsanalysen nevner kun et scenario der en båtbrann antenner en tank. Brann i selve tankanlegget – under bunkring eller ved teknisk svikt – er ikke vurdert. Er ikke dette en av de mest tidskritiske hendelsene et brannvesen kan møte? Og for ordens skyld, så har vi faktisk to tankanlegg i byen.

1. Hvordan kan risikoen være riktig vurdert når store deler av havne‑ og industririsikoen ikke er tydelig synliggjort?

Havna har høy aktivitet, farlig stoff og storulykkevirksomheter. Likevel fremstår dette som underkommunisert i analyser og presentasjoner. De fem hendelsene som er vurdert til å utgjøre størst risiko i Sør-Varanger kommune, opp mot brannvesenets samfunnsoppdrag (resultat ROS analysen):

• Trafikkulykke

• Person i vann

• Brann i kjøretøy

• Brann i bolig med risikoutsatte grupper

• Brann i bolighus eller fritidsbolig

I Beredskapsanalysen derimot pekes det på noen «Dimensjonerende hendelser»:

1. Brann i større fiskebåt i havnen i Kirkenes. Båten driver inn mot land, der brannen antenner en tank med brannfarlig væske.

To personer i båten hopper i sjøen for å unngå flammene. Det blåser kraftig fra nord, og brannrøyken sprer seg

innover i sentrum og et stort område må evakueres. Det slipper ut flere hundre liter drivstoff og olje fra båten.

1. Brann i eldre, fireetasjers bygård i Kirkenes sentrum om natten. Brannen er påsatt, og gjerningspersonen er i området. På grunn av sterk vind sprer brannen seg til to nabobygg.

2. Helikopterstyrt i nasjonalparken, helt sør i Pasvikdalen. Helikopteret begynner å brenne. Det er kraftig nedbør, og flere veier er stengt som følge av ras eller flom.

En time etter at SVB sine mannskaper blir ut alarmert til helikopterstyrten, kommer det melding om utforkjøring med minibuss ved Neiden. Fire personer sitter fastklemt.

De to første av disse hendelsene er i dag innenfor DSB sitt 10 minutters krav, skal de ikke fortsatt være det?

1. Bør ikke responstidskart være obligatorisk før tomtevalg?

Tomtevurderingen handler mest om trafikk og kostnad, og lite om minutter til havn, tankanlegg, sykehus, institusjoner og tett bebyggelse. Burde man ikke få utarbeidet faktiske responstidskart for alle alternativer? Vil for eksempel ønsket om å realisere ett nytt næringsareal på Hesseng veie tyngre enn best mulig beredskap? (Ref. kommunestyret siste vedtak i saken).

1. Er det riktig å velge en lokalisering som gir noe kortere responstid til lavrisikoområder, hvis det samtidig svekker innsatsen i kommunens dokumenterte høyrisikoområder?

§ 17 sier at brannvesenet skal sikre innsats i hele kommunen, men den sier ikke at alle områder skal nås like raskt. Er det klokt å svekke innsatsen i Kirkenes – der konsekvensene kan bli størst?

1. Kan analysene legges til grunn for vedtak?

Ved valg av ny lokasjon må denne vurderes på nytt, spesielt opp mot utrykningstid ifm. Brann- og redningsvesen forskriften.

I all overskuelig fremtid vil den største risikoen ligge i Kirkenes, eller er det slik at vi skal tilbake til tiden da vi sto med ryggen til havet? Har vi mistet trua på Kirkenes som by og industristed?

For ordens skyld: Vi representerer næringsliv, ja – men dette handler om mer enn næringsinteresser. Det handler om hvor fort brannvesenet kommer fram når sekunder betyr liv, helse og store verdier. Risikoen er størst i Kirkenes. Da bør også beredskapen være der.

Vi håper kommunestyret sikrer at flere Kirkenes‑alternativer vurderes seriøst, og at beslutningen baseres på reell risiko – ikke bare trafikkforhold, tomtepris og realisering av næringsareal.

En brannstasjon må stå der minuttene betyr mest.

For meg ser det dessverre ut som om man først har definert hvor brannstasjonen skal ligge, for så å lage analysene som understøtter dette.

Så politikere, her må dere være obs, da utredningene som er laget ikke tar hensyn til DSB sine krav om beredskap og utrykningstid.

Med påskehilsen.