Herold

Frihet – ikke ferdsel i korridor

Kilde: Finnmarkdebatten Author: Claus Jørstad, FrP Published: 2026-03-30 14:23:02
Frihet – ikke ferdsel i korridor

Friheten til å ferdes når vi vil, ikke bare når det trenges.

For oss i Finnmark er dette ikke et slagord, men en del av hverdagen. Det er en av grunnene til at vi bor her, og en forutsetning for hvordan vi bruker naturen. Derfor reagerer mange når Arbeiderpartiregjeringen i proposisjonen om ny motorferdselslov omtaler dette som «liberalisering», samtidig som det i praksis innebærer en tydelig innstramming.

Det er riktig at kommunene på papiret får større mulighet til å etablere løyper. Men samtidig legges det på et lag av krav, planprosesser og dokumentasjon som gjør at denne friheten i praksis blir vanskelig å bruke. For små kommuner med begrenset administrasjon betyr dette ikke økt handlingsrom, men økt byrde. Når alt skal reguleres, utredes og begrunnes, vil resultatet ofte bli at man lar være. Kommunene får ansvar, men ikke reell frihet.Det mest konkrete eksempelet er rastesoner. Der man i dag har hatt en praksis med inntil 300 meter, legges det nå opp til en norm på 30 meter, hvor alt utover dette må være «særdeles godt begrunnet». Dette er ikke en teknisk justering, men en grunnleggende endring. En 300-metersregel gir et område man kan bruke og tilpasse seg terrenget. En 30-metersregel gir i realiteten bare et sted man kan stoppe langs løypa.Konsekvensene er åpenbare for alle som faktisk bruker naturen. Folk presses inn langs samme trase, belastningen konsentreres, og muligheten til å finne ly, terreng og egnede plasser forsvinner. Det som fremstilles som miljøhensyn, risikerer dermed å gi økt lokal belastning. Å kunne trekke inn i skogholt, søke ly for vinden ved en fokkskavl eller andre naturlige forhold i terrenget blir umulig og ulovlig.Men enda mer oppsiktsvekkende er hvordan islagte vann behandles. I forslaget gis det ingen reell åpning for å bruke disse som frie områder, til tross for at dette er arealer uten vegetasjon og med minimal miljøpåvirkning. I årevis har vi i FrP foreslått at rasting innenfor 300 meter burde utvides til å gjelde hele islagte vann nettopp av denne grunn. Det er vanskelig å se hvilke naturhensyn som tilsier at et flatt, islagt vann skal reguleres like strengt som sårbar utmark. Om man er litt lokalkjent på vann og vet hvor fisken finnes, blir dette nå umulig.I tillegg oppstår det et sikkerhetsaspekt som virker fullstendig oversett. På is kan forholdene endre seg raskt. Råker kan åpne seg, strømforhold kan variere, og trygg ferdsel forutsetter at man har handlingsrom til å bevege seg fritt og tilpasse ruten. Når man i praksis begrenses til en smal korridor rundt en løype, reduseres denne fleksibiliteten. Det er vanskelig å forstå hvordan dette kan vurderes som en forbedring.Når slike regler legges frem som «liberalisering», er det grunn til å stille spørsmål ved premissene, men også tankegodset til de som former disse reglene. Dette fremstår ikke som et regelverk utviklet med utgangspunkt i bruk og erfaring fra nord, men som et produkt av et system som først og fremst er opptatt av kontroll og standardisering. Det gir et inntrykk av at naturen forstås best fra et kontor, ikke fra faktisk bruk.For å si det rett ut: dette er like hautullatt som forslaget om fengselsstraff for kjøring utenfor løype.Begge deler vitner om en avstand til virkeligheten som er vanskelig å ta inn over seg. Det er lett å få inntrykk av at dette er laget av folk som har sitt forhold til natur gjennom preparerte skiløyper i Nordmarka, ikke gjennom hverdagsbruk i Finnmark.Dette er ikke en liberalisering. Det er en innsnevring forkledd som lokal frihet. En overgang fra bruk av landskap til ferdsel i korridor. Fra praktisk tilpasning til byråkratisk styring.Og det er nettopp det mange av oss reagerer på.Friheten til å ferdes når vi vil, ikke bare når det trenges. Ikke bare skal vi vernes mot etablering av industri og fremdrift her oppe, men vi skal altså heller ikke få lov å bruke naturen slik vi alltid har gjort, uten at det har medført særlig slitasje på naturen.Finnmark gjøres sakte, men sikkert om til en enorm vernesone, på bekostning av de som bor her, lever her, og bor her på grunn av naturen.For Fremskrittspartiet er dette hverken fremsiktig, liberalt eller i takt med folket her oppe.

🏷️ Extracted Entities (6)

Arbeiderpartiregjeringen (entity) Finnmark (place) Finnmark.Dette (entity) FrP (entity) Fremskrittspartiet (entity) Nordmarka (entity)