Lånte bort BankID som vennetjeneste. Så ble han kraftig lurt
Plus
Da kameraten spurte om hjelp til å starte et nytt firma i bergensområdet, stilte mannen velvillig opp med BankID-koder. «Vennetjenesten» endte i en rettssal, hvor han ble tiltalt for økonomisk kriminalitet.
Saken som nylig ble behandlet i Hordaland tingrett, avdekker et mørkt bilde av hvordan personlig tillit kan misbrukes i forretningslivet.
På papiret sto en 31 år gammel mann oppført som både styreleder og daglig leder i et nyoppstartet aksjeselskap.
I virkeligheten fungerte han som en «stråmann». Det var hans kamerat og kompanjong som styrte alt fra kulissene – med katastrofale følger for selskapets økonomi.
Mens den formelle lederen var helt passiv, tømte kompanjongen selskapet for verdier.
Gjennom en periode på under ett år ble cirka 3,7 millioner kroner overført fra firmaets konto til kompanjongens private bankkonto.
Pengene ble brukt til private formål som trading og nedbetaling av personlig gjeld, mens kreditorene ble sittende igjen med regningen da konkursen var et faktum i november 2024.
Dramaet i rettssalen
Da saken kom opp for retten i mars i år tegnet påtalemyndigheten et bilde av en mann som hadde medvirket til å føre offentlige registre bak lyset.
Aktor la ned påstand om 30 dagers fengsel og to års fradømmelse av retten til å inneha ledende verv.
Tiltalte forklarte imidlertid at han selv var ført bak lyset.
Han snakker ikke norsk og stolte blindt på kameraten som fylte ut alle skjemaene.
Han trodde han bare skulle «eie» firmaet i en kort periode fordi vennen hadde for dårlig kredittscore til å starte det selv.
Han mottok aldri noen form for betaling eller godtgjørelse for å låne ut navnet sitt.
Kompanjongen la kortene på bordet
Saken mot kompanjongen har vært av et helt annet kaliber. Han har allerede fått en tilståelsesdom for sin rolle i saken.
Der kom det frem at han ikke bare hadde forsynt seg av selskapets midler, men også unndratt over 1,6 millioner kroner i skatt ved å oppgi uriktige opplysninger til myndighetene.
Mest oppsiktsvekkende var kanskje hans forsøk på å dekke over rollen sin etter at problemene startet.
Ved tre ulike rettsmøter i forbindelse med konkursbehandlingen, utga han seg for å være sin medtiltalte kamerat.
Han forklarte også uriktig til retten at selskapet hadde store summer til gode hos kunder, i et desperat forsøk på å skjule den reelle økonomiske situasjonen.
Full frifinnelse
Tingretten landet til slutt på at den formelle lederen måtte frifinnes på alle punkter.
Retten legger avgjørende vekt på det grunnleggende prinsippet om at straffskyld må være bevist utover enhver rimelig tvil.
Siden mannen ikke forsto norsk, og kompanjongen var uklar på hva som faktisk var blitt avtalt, mener retten det er rimelig tvil om han i det hele tatt visste at han var registrert som leder.
Dermed kunne han heller ikke klandres for at regnskapet ikke ble ført.
Saken endte med full frifinnelse for mannen som kun ønsket å hjelpe en venn, mens kompanjongen står tilbake som den ansvarlige for de omfattende lovbruddene.